- Dette er ingen idyll. Du går på småsmeller hele tiden

Virksomheter som sender nordmenn ut på jobb må bli flinkere til å ta vare på expat-familiene sine, mener Jøri Gytre Horverak.

- Jeg savner mer oppmerksomhet rettet mot problemstillinger og utfordringer som man utsettes for i den perioden man faktisk jobber, og som både expat, partner og familie møter i de ulike fasene, sier hun til DN.

I 2012 skrev hun en doktoravhandling om seleksjon i multikulturelle organisasjoner, hvor kulturell sensitivitet og kulturell effektivitet/tilpasning var et vesentlig tema.

I tillegg har psykologen nettopp kommet hjem fra et fem og et halvt år langt opphold i Nord-Dakota i USA, der hun var hjemmeværende «expat-frue» med tre barn.

- Denne erfaringen har lært meg at de store ekstrabelastningene som expaten og familien utsettes for kan reduseres betydelig med noen enkle grep, sier Jøri Gytre Horverak.

- Umulig å forberede seg godt nok

Hun understreker at både hun, mann og barn hadde et fint opphold i USA, ellers hadde de ikke blitt der så lenge. Men å reise til et nytt land og en ny kultur for å bo der, var likevel ingen dans på roser.

- Dette er ingen idyll. Du går på småsmeller hele tiden. Du snakker språket, men likevel forstår du ikke helt hva folk mener. Å gå fra full jobb hjemme i Norge til å være hjemmeværende som expat-partner er en stor overgang. Det var det også for meg. Det er umulig å forberede seg godt nok, sier hun.

Men:

- Det er mange ting man kan forberede seg langt bedre på enn hva man vanligvis får tilbud om i dag, påpeker hun.

DN har tidligere skrevet om norske virksomheter som sender sine utvalgte expats med familier på kurs før de reiser til sitt nye land.

- Hvor vellykket en utstasjonering blir, avhenger av at flere elementer fungerer, understreket daglig leder Njål Andersen i ASC, som selv har utenlandsopphold i Irland, India og Canada bak seg: Kurses til et jobbliv i utlandet (DN +)

- Kan føles som et personlig nederlag

Vel og bra å sende folk på kurs i forkant - men vanskelighetene starter først når man har flyttet, understreker Horverak.

 

- Kulturforskjeller vil gi deg utfordringer, som kan bli konflikter. Og expaten står midt oppi det. Han, hvis det er en mann, vet at det er dyrt å ha ham der, og at han er spesielt utplukket. Han vil ikke mislykkes og vil finne ut av ting på egenhånd. Derfor kan terskelen være høy for å ta kontakt med sjefen hjemme i Norge. Det kan fort føles som et personlig nederlag, forteller psykologen.

Hun anbefaler å bruke et global-kompetanse kartleggingsverktøy som er skreddersydd til utvelgelse av expats, samt gir forslag til individuelt tilrettelagte treningsprogram. Testen er utviklet i USA og er mye brukt i amerikanske virksomheter.

- Dette vil øke muligheten for raskere tilpasning og trivsel, økt produktivitet og økt sannsynlighet for å fullføre, sier hun.

- Testen prediker individers egenskaper og ferdigheter forbundet med tilpasning i en ny og fremmed kultur. De fleste bedrifter har en tendens til å sende de faglig dyktigste ut. Men hvis man sliter med å tilpasse seg en ny kultur, nytter det ikke å være best faglig. Da klarer man ikke å gjøre en veldig god jobb likevel, sier Horverak.

- Velg heller en som er veldig kulturelt tilpasningsdyktig enn en som kun er veldig, veldig faglig dyktig. Det vil lønne seg, bemerker hun.

Hvis partneren mistrives...

Hun understreker at partneren - og gjerne også barna - til expaten også må ta testen.

- En av de viktigste årsakene til at en expat avbryter et utenlandsopphold før tiden, er at partneren mistrives. Det hjelper ikke at expaten er aldri så klar for å dra, hvis partneren holder igjen og er skeptisk - eller har problemer med å tilpasse seg sin nye tilværelse og rolle. En slik mismatch vil gi trøbbel, sier hun.

Når familien er vel avgårde og expaten har startet i jobben, er ikke bedriftens arbeid over.

- Det er da det virkelig starter. Bedriftene bør knytte til seg en kontaktperson eller mentor som følger opp både expat og familiemedlemmer jevnlig, også på det sosiologiske og psykologiske planet. Det vil redusere opplevelsen av å være overlatt til seg selv, sier Horverak.

Denne kontakten må være der gjennom hele oppholdet, også i forbindelse med retur til Norge. Hvis bedriften tar mer hensyn til alt dette, vil det gjøre expat-familiens opphold langt lettere, sier Horverak.

- Løgn å si at det var en smertefri prosess

Cathrine Heier kjenner seg godt igjen i problemstillingen. I august ifjor flyttet hun med mann og fire barn til San Francisco i USA, siden ektemannen Martin Heier hadde fått forskningsmidler for å fortsette sin forskning på diabetes og åreforkalkning ved Childrens Hospital Oakland Research Institute.

- Vi reiste på eget initiativ og forventet oss derfor ingen tilrettelegging fra arbeidsgiver. Vi ordnet alt selv. Det ville være løgn å si at det var en smertefri prosess, sier Heier til DN.

Det havet av praktiske oppgaver som ventet familien de første månedene i USA var umulig å forberede seg på.

- Avstandene er store og alt tar lang tid når man ikke vet hvor man skal, hvordan ting gjøres, eller hvilken kø man skal stå i. Skolestarten var tøff for de tre minste barna som ikke behersket språket i særlig grad, og jeg kjenner meg også igjen i vansker med overgangen fra fulltidsarbeidende til hjemmeværende husmor, sier Cathrine Heier, som har permisjon fra stillingen sin på Barneavdelingen på Ullevål sykehus.

Angrer ikke

Etter å ha brukt en time i den enorme matbutikken uten å finne det hun trengte, hente barn på tre forskjellige skoler, hjelpe fire barn med lekser mens man googler mattebegreper samtidig som man lager middag - da kjennes stressnivået på kroppen, innrømmer hun.

- Likevel har dette vært et år vi absolutt ikke ville vært foruten. Det finnes en løsning for det meste, heldigvis! Etter tre-fire måneder bablet barna i vei på engelsk, og jeg hadde senket husmorambisjonene fem hakk - og i stedet prioritert faglig påfyll tilknyttet yrket mitt. Vi har alle fått opplevelser og erfaringer vi ikke ville fått hjemme, og vi er veldig glade for at vi tok steget. Nå gjenstår bare prosessen med å flytte hjem igjen, forteller Cathrine Alsaker.

 

Les også på DN.no:

Asia i dag: Kan bli Asias siste mirakeløkonomi

Ikke bare små leiligheter selges til ville priser: - Vi opplever stor etterspørsel i dette markedet

Dette betyr det for Norge dersom Trump blir president

Har du sett denne?

 

 

 

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.