Det dramatiske raset i det amerikanske arbeidsmarkedet fortsetter.
Hele 10,2 prosent av amerikanerne er nå arbeidsledige, et kraftig hopp opp fra september-tallene som viste en ledighet på 9,8 prosent, ifølge den ferske arbeidsmarkeds-rapporten fra amerikanske myndigheter.
På forhånd var det ventet en langt mer moderat oppgang til 9,9 prosent. Ledigheten i USA er nå på sitt høyeste nivå siden april 1983.
Oslo Børs falt kraftig etter tallene, og snudde fra pluss til minus (se grafen i bunn av saken).
To ulike tall
Ledighetsraten beregnes ut fra en undersøkelse blant husholdningene. Ledighetsraten måler antallet ledige personer i forhold til arbeidsstyrken.
De andre tallene i rapporten kommer fra en etableringsundersøkelse blant amerikanske bedrifter.
- Det var blandede tall. Med hensyn til revisjonen, så var ikke nedgangen i sysselsettingen så kraftig. Og samlet sett kanskje litt på den positive siden av det som var forventet, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets til DN.no.
- Økningen i arbeidsledighetsraten var mye kraftigere enn ventet, og det er tydeligvis den som markedet har reagert på her, sier DnB Nor-økonomen.
Den overraskende høye ledighetsraten førte ifølge Aamdal umiddelbart utslag i de amerikanske renteforventningene. Før rapporten ble offentliggjort priset markedet inn 84 prosent sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken ville heve renten i april neste år. Umiddelbart etter at ledighetstallene ble kjent falt sannsynlgiheten til 64 prosent.
I valutamarkedet har det kun vært mindre utslag. Dollaren styrket seg noe mot euro i etterkant av pubiseringen, men har siden falt tilbake igjen.
Forsvinner raskt
Arbeidsplassene fortsetter å forsvinne i et forrykende tempo i USA, selv om fallet i oktober er langt unna de største fallene tidligere i år. I oktober forsvant 190.000 arbeidsplasser, høyere enn ekspertenes forventninger på 175.000 arbeidsplasser, ifølge Bloomberg News.
Tidligere rapporterte fall ble imidlertid opprevidert med tilsammen 91.000 personer, melder TDN Finans. Sysselsettingstallene for august ble revidert til en nedgang på 154.000, fra en opprinnelig rapportert nedgang på 201.000. Septembertallene ble revidert til en nedgang på 219.000, fra en opprinnelig rapportert nedgang på 263.000 personer.
Aamdal tror ledigheten kommer til å fortsette å stige i månedene som kommer.
- Vi tror vi må et godt stykke ut i 2010 før det blir en vekst som er såpass sterk at vi får en oppgang i sysselsettingen, sier seniorøkonomen.
Han peker på at bedriftene kuttet videre i tredje kvartal, til tross for at produksjonen er begynt å ta seg opp.
- Vi er inne i fjerde kvartal med ytterligere sysselsettingskutt. Det betyr at vi kan få et par kvartaler på rad med sterk vekst i produktiviteten, og at det er først når vi kommer inn i 2010 at sysselsettingsnivået begynner å tilpasse seg produksjonen, sier Aamdal.
Han viser til at de ukentlige arbeismarkedstallene viser at det fortsatt er et høyt antall førstegangssøkere til ledighetstrygd.
- Selv om de har bedret seg, så er de fortsatt på godt over 500.000. Det er forenlig med videre fall i sysselsettingen en stund til. Ja, vi beveger oss i en retning hvor nedgangen ikke er så kraftig som før, men det er et godt stykke igjen til vi venter oppgang. Og vi må ha en oppgang i sysselsetting i sysselsettingen før vi kan få en stabilisering, sier Aamdal.
Dramatisk nedtur
Sysselsettingen har falt dramatisk i USA siden krisen slo til for knappe to år siden. Mer en syv millioner arbeidsplasser har forsvunnet siden resesjonen startet i desember 2007, den største nedgangen siden Den store depresjonen på 1930-tallet.
I januar i år opplevde USA at 741.000 jobber forsvant i løpet av en enkelt måned, den største månedlige nedgangen i sysselsettingen siden 1949.
Bremser opp
I takt med at stadig flere indikatorer har vist tegn til bedring i økonomien har imidlertid sysselsettingsfallet bremset kraftig opp de siste månedene. Bedring i arbeidsmarkedet vil være en nøkkelfaktor for utviklingen i amerikansk økonomi fremover, siden privat forbruk utgjør rundt 70 prosent av den amerikanske økonomien.
Men selv om amerikansk økonomi så smått har begynt å vokse igjen, er det ventet at sysselsettingen vil fortsette å falle og arbeidsledigheten fortsette å stige i ennå noen måneder.
Store kutt
Onsdag viste den månedlige undersøkelsen fra ADP Emplyment Services at 203.000 jobber forsvant i privat sektor i løpet av oktober.
Rapporten fra ADP blir ofte brukt som en indikasjon på hvordan det samlede amerikanske arbeidsmarkedet har utviklet seg den siste måneden. ADP-tallene blir hver måned publisert to dager før myndighetene kommer med den offisielle arbeidsmarkeds-
rapporten.
Tidligere på dagen onsdag viste jobbkutt-rapporten fra Challenger, Gray & Christmas at antall annonserte jobbkutt falt til 55.679 i oktober, en nedgang på 16 prosent sammenlignet med måneden før.
Dette var tredje måned på rad med nedgang i jobbkuttene.
Les også: 203.000 jobber forsvant
Torsdag viste de ukentlige tallene for førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd at antall nye søknader falt med 20.000 personer i forrige uke, til 512.000. Det er det første fallet på to uker, og det laveste antallet nye søkere siden januar. På forhånd var tallet ventet til 520.000.
Les mer: Sterke jobbtall fra USA