Jorda er i ferd med å bli mellom 4 og 6 grader varmere, advarer forskere bak en ny klimastudie. De sier den stadige økningen av CO2-utslipp knuser det vedtatte togradersmålet.
Ekspertene mener en økning i jordens gjennomsnittstemperatur vil få katastrofale og uante konsekvenser for livet på jorden.
- Utrolig dramatisk
Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturstigning på fire grader føre til vannmangel for tre milliarder mennesker. Opp mot 70 prosent av alle dyre- og plantearter vil ikke klare å tilpasse seg endringen fort nok, og dø ut. Jordens kornavlinger vil falle dramatisk, og havnivået kan stige med en meter.
– Det er utrolig dramatisk dersom verden blir fem grader varmere. Det vil bli ragnarok. Dagens finanskrise vil bare fremstå som en liten hump i veien sammenliknet med den sosiale og økonomiske krisa som vil oppstå, sier lederen av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, til NRK.
– En fire grader varmere verden kan, og må unngås, skriver Jim Young Kind i en helt ny rapport fra Verdensbanken. Vi må holde oppvarmingen under to grader.
Utslippet av drivhusgasser fra verdens industri vil øke med 2,6 prosent i år, anslår det australske analyseselskapet Global Carbon Project (GCP) i sin nye forskningsrapport, som ble publisert søndag.
I fjor slapp verden ut 34,7 milliarder tonn CO2, en økning på 3,1 prosent fra året før, opplyser GCP. At utslippene fortsetter å øke hvert eneste år, fører til at jorda er på en nærmest sikker vei mot svært alvorlige klimautfordringer, som flere hetebølger og stormer og mer tørke.
Kina er verstingen
Forsker Glen peters ved det norske forskningsinstituttet CICERO er medlem i styringskomiteen i GCP. Han synes rapporten viser en skremmende tendens. At utslippsveksten er 0,5 prosentpoeng lavere i år enn i fjor, tyder ikke på at den er i ferd med å stagnere, mener han.
– Sannsynligvis er det bare en liten endring, og den er ikke varig. Utslippene vokser, og det er ikke noe som tyder på at det bremser opp, sier han til NTB.
Utslippsverstingen Kina sto for 80 prosent av utslippsveksten i 2011. Hvert eneste år øker kinesernes utslipp med 10 prosent, en like stor del av verdens årlige utslipp som Tyskland står for.
– På en måte kan vi si at Kina legger til en Tyskland i de totale utslippene hvert år, forklarer Peters.
Karbonlekkasje
På klimakonferansen i København i 2009 ble nesten 200 land enige om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, men utsiktene for å nå målet ser ikke lyse ut, ifølge GCP. Temperaturene er allerede 0,8 grader høyere enn i førindustriell tid.
For hvert år utslippene fortsetter å vokse, blir det vanskeligere og vanskeligere å nå togradersmålet.
– Det blir stadig mer umulig å nå målet. Skal vi klare det må utslippene nå sin topp senest i 2020, og etter det må de krympe i samme tempo som de vokser nå, rundt 2-3 prosent i året, mener forskeren.
Han påpeker imidlertid at selv om utslippsøkningen i Europa for det meste har stagnert, må vi selv ta på oss store deler av ansvaret for utviklingen i Kina og India. Det at vi importerer industriprodukter derfra, fører til såkalt karbonlekkasje ved at utslippene i de landene øker.
Skeptisk
Peters håper de nye målingene kan legge ytterligere press på klimatoppmøtet i Doha, som etter planen skal vare fram til 7. desember. Der er målet en forlengelse av Kyoto-avtalen. I tillegg starter forhandlinger om en ny global klimaavtale, som skal tre i kraft i 2020.
Men CICERO-forskeren er skeptisk til om det kommer noe ut av årets møte.
– De har i bunn og grunn ikke kommet noen vei hittil. Hvor lenge kan de utsette å ta tak i dette? spør han.
Les også:
Veksten er problemet i verden
- Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten
Advarer om ulevelig klode
<b>Verste tørke på over 50 år i USA</b>
<b>Risikerer raskeste oppvarming av jorden på 20 millioner år</b>
<b>Grønlandsisen smelter stadig raskere </b>
<b>Havet i Arktis har aldri vært varmere</b>
<b>Øystater frykter enden er nær</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.