- Selv de med dårlig råd kjøper til seg litt ekstra lykke i julen. Men man må huske på at det også kommer en januar.
Det sier DNBs Silje Sandmæl til DN.
Mandag presenterte Virke sine tall for årets julehandel. I gjennomsnitt vil hver innbygger legge igjen litt over 10.700 kroner i landets detaljhandelsbedrifter i desember. Dette er 230 kroner mer enn i desember ifjor. Vi vil handle for totalt 55,5 milliarder kroner i julen: Vi kommer til å julehandle for 10.700 kroner hver i år
Tallene stemmer godt overens med hva nordmenn selv forventer å bruke på årets julehandel, viser DNBs juleundersøkelser, som er gjennomført av Ipsos MMI.
- Ikke så ille i seg selv
Til tross for usikre økonomiske tider ser det ut til at vi «skjermer» julen.
Silje Sandmæl er bekymret for at mange vil la kredittkortet gå varmt i desember - ikke minst i disse økonomisk vanskelige tider.
- Å bruke kredittkort er ikke så ille i seg selv, så lenge man betaler ned gjelden innen 45 dager. Da påløper det ingen renter. Problemet er at mange vet at de ikke har råd til å betale ned beløpet innen fristen - og da kan man få en skikkelig bakrus, sier hun.
31 prosent sier at de kommer til å julehandle med kredittkortet i år, og 11 prosent vil gjøre det i stor grad.
Og Silje Sandmæl ser et urovekkende punkt i DNBs ferske undersøkelse som skiller seg klart fra fjoråret:
Ifjor svarte tre av fire (76 prosent) av 18-29-åringene som har brukt kredittkortet til å handle julegaver at de vil tilbakebetale pengene innen 45 dager. 11 prosent mente de ville bruke lenger tid, mens 12 prosent svarte «vet ikke».
- I år svarer én av seks i samme aldersgruppe at de skal bruke lenger tid enn 45 dager på å nedbetale kredittkortgjelden, mens 12 prosent svarer «vet ikke». Og når man «ikke vet» - da er det grunn til å tro at man ikke gjør det heller. Dette er et faresignal, og vil gi en utrolig dårlig start på det nye året, sier Sandmæl.
- Betaler man ikke kredittkortgjelden innen 45 dager, begynner rentene å løpe fort, og da kan julehandelen raskt bli dobbelt så dyr. Dessverre ser vi at mange unge lett drar kredittkortet uten å tenke på konsekvensene. Det er de yngste som panikkhandler rett før jul, det er de som har lavest inntekt - og det er de som drar kredittkortet. Dette er en dårlig kombinasjon, legger hun til.
I 2015 er det totalt sett 29 prosent som kommer til å bruke lenger tid enn 45 dager eller ikke vet når julehandelsutgiftene kommer til å bli betalt.
- Alvoret har ikke slått til ennå
Bror Stende, direktør for mote og fritid i Virke, tror krisen ennå ikke har slått inn for fullt i folks lommebok.
- Jeg tror mange av de som har mistet jobben fortsatt mottar lønn. Derfor har ikke alvoret slått til ennå. Vi vil julehandle som ifjor, det ser ut til at vi skjermer julen, sier han til DN.
Han understreker at det er viktig at frykten ikke gir fullt utslag ved at folk slutter å bruke penger.
- Med mange gode lønnsoppgjør de siste årene og svært lav rente, har vi aldri hatt bedre råd enn i dag. Og arbeidsledigheten er jo fortsatt på et lavt nivå. For å holde hjulene i gang i norsk økonomi, må vi holde forbruket oppe. Vi trenger ikke å shoppe mer, men vi må opprettholde farten, slik at ikke detaljhandelen også blir rammet av krisen, sier Stende.
Rogaland - som er hardest rammet av oljesmellen - ligger omtrent midt på treet på undersøkelsen over hvor mye penger vi skal bruke på julehandel.
- Men mens vi i snitt skal bruke 3,5 prosent mer på julehandelen i år, skal rogalendingene bare bruke 1,5 prosent mer. Og det er nesten på bunnivå sammenlignet med andre fylker, sier Virke-direktøren.
Les også:
Gründer: Glad for oljesmellen
Klokkemerket Daniel Wellington ble milliardbedrift på rekordtid
Vimpelcom-saken: Lunder fikk advarsel fra ansatt om mulig korrupsjon
Se DNtv: De fem beste kjøpene blant nyhetene på Vinmonopolet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.