Gode terningkast i avisenes juleøltester fører til enorm etterspørsel.
- Vi har blitt nedringt, blant annet av Vinmonopolet som nesten skjeller oss ut fordi de vil ha ølet vårt, sier gründer og daglig leder Jens Maudal (61) i Haandbryggeriet.
- Vi var utsolgt for vårt juleøl allerede i midten av november. Vi klarer ikke levere til alle som vil ha, sier han idet telefonen ringer.
Han skrur mobilen på lydløs, og viser vei gjennom en stor hall med massive ståltanker. Importert fra Italia. Det lukter søtt. Dagens brygging er godt i gang.
Øker kapasiteten
Førstebrygger Andreas Hegermann Riis (32) tapper 2.000 liter brygg over i koketanken for sterilisering. Han smaker på den lunkne blandingen som skal bli til sterkølet «Røyk uten ild». Godkjent. Prosessen kan fortsette. Om en time eller to vil gjæren tilføres og ølet lagres i flere uker før det tappes på flasker. Innen året er omme vil Håndbryggeriet ha produsert om lag 230.000 liter øl fordelt på rundt 20 forskjellige ølsorter.
I fjor hadde det Drammens-baserte bryggeriet en omsetning på 5 millioner kroner, noe som er en vekst på 100 prosent fra året før. I 2011 regner de med en omsetning på 8 millioner kroner, en økning på 60 prosent. Et tall Maudal mener kunne vært høyere dersom de hadde hatt kapasitet til å lage mer øl.
For å holde tritt med etterspørselen flyttet bryggeriet produksjonen til nye og større lokaler på andre siden av Drammens-elven i begynnelsen av desember. I den gamle 800 kvadratmeter store verkstedshallen til NSB har de mulighet til å tredoble kapasiteten.
- Det er veldig trykk i markedet for spesialøl for tiden, både i Norge og utlandet. Vi regner med at denne kapasitetsøkningen vi nå har blir spist opp i løpet av to år, sier Maudal.
Viktige jueløltester
Haandbryggeriet har i år vunnet flere juleøltester og fått seksere på terningen. Derfor tror Maudal de kunne solgt tre ganger så mye.
- Om vi av den grunn har guts til å tredoble juleølbryggingen til neste år er usikkert. Gjør vi det dårlig i testene til neste år kan vi bli liggende inne med masse usolgt øl. Etter 24. desember er det ingen som handler juleøl samme hvor mange tester det vant, sier Maudal.
Den erfarne ølbryggeren mener juleøltestene har stor betydning, og trekker frem testene som publiseres i de landsdekkende avisene som de viktigste å figurere i, da helst med gode terningkast.
- Vårt inntrykk er at de testene som kommer tidlig har god påvirkningseffekt på salget, men disse testene gir oss ikke noe umiddelbart mersalg, da vi allerede har brygget juleølet for lenge siden. Dette ølet må lages senest i august for å bli klart til sesongen, sier han.
Likevel mener Maudal testene har mye å si i form av profileringen det gir. Uten mulighet for alkoholreklame, betyr juleøltestene spesielt mye for mikrobryggeriene.
- Siden vi ikke har lov til å markedsføre øl, betyr disse testene mye. De har en stor markedsverdi og mye å si for navnet ditt. Det vil på sikt selvfølgelig påvirke salget, sier Maudal.
Eksotiske Norge
Flere av mikrobryggeriene i Norge merker den økende interessen for spesialøl. Deres ølsorter selger godt både i Norge og i utlandet. Haandbryggeriet eksporterer 40 prosent av sin produksjon til blant annet USA, Canada, Australia, Italia, Finland og Danmark. Størst er eksporten til USA, på mellom 10-20 prosent.
- Det har mye å si om det blir populært i USA. Når amerikanere skal ha noe, skal alle ha det, sier Maudal.
- Vi tenker ikke så mye på det, men ølet fra Norge virker veldig eksotisk for utlendinger.
Haandbryggeriet har allerede blitt et kjent navn i ølkretser i veldig mange land, ifølge drammensbryggeren. Derfor kommer de til å satse ekstra på eksportmarkedene fremover. Neste år har de planer om å produsere i overkant av 300.000 liter øl. I 2012 regner de med at 40-50 prosent av omsetningen vil ligge på eksport.
- Vi har egentlig ikke mål om å vokse, men prøver bare å holde tritt med etterspørselen. Vi har ikke gjort noe spesielt for å komme inn på disse markedene, men ble kontaktet av en fra USA som ville ta inn Nøgne Ø og oss, sier han.
Maudal mener USA er landet som har kommet lengst på etablering og utvikling av mikrobryggerier.
- I Norge er vi den siste utposten av Europa som har fått smaken av spesialøl. I Italia har de over 200 mikrobryggerier, og i USA over 1500. Derfor er det er plass til mange flere mikrobryggerier i Norge, sier han.
- De store bryggeriene skjelver litt i buksene
I USA har mikrobryggeriene rundt 7 prosent av det totale ølmarkedet, ifølge Maudal. Til sammenlikning har de små bryggeriene i Norge rundt to prosent av markedet. Han tror det vil ta tid før det norske markedet blir like stort som i USA, men viser til at de større bryggeriene har begynt å følge nøyere med på hva som skjer hos de mindre aktørene.
- Fremveksten av mikrobryggeriene har fått de store til å tenke litt. De liker ikke konkurranse, sier Maudal.
- De store bryggeriene skjelver litt i buksene, sier førstebrygger Hegermann Riis.
Han viser til at flere av de store har fattet interesse for nye øltyper.
- Aas har begynt å lage ale og Ringnes har begynt å importere spesialøl. De ser promillene renner over til oss, og tilpasser seg markedet, sier Hegermann Riis.
Både han og Maudal mener det kun er positivt at også de store bryggeriene satser på annet enn den vanlige pilsen.
- Det at de fokuserer på dette, er bare positivt for oss. En pilsdrikker har vanskelig for å gå rett over til andre typer øl. Dette blir et steg i mellom, sier Maudal.
- Alt som bidrar til økt interesse for øl er positivt for alle som driver med øl, sier Hegermann Riis.
Neste år budsjetterer Haandbryggeriet med 12-13 millioner kroner i omsetning. Det er en god økning siden oppstarten i 2005 med en omsetning på 700.000 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.