Den europeiske sentralbanken bekrefter at Jürgen Stark, tysk direksjonsmedlem i ESB, går av som styremedlem i banken.

Han går av som følge av personlige grunner. Stark sin periode som styremedlem var frem til 31. mai 2014.

Rykter om uenighet
Stark vil være i sin nåværende posisjon til en etterfølger er utnevnt, som vil skje innen utgangen av året. Han har vært ESB-rådsmedlem siden 1. juni 2006.

Wall Streets Journals kilder sier at Starks avgang skyldes uenighet knyttet til bankens program for støttekjøp av statsobligasjoner, det samme melder Frankfurter Algemeines nettsted.

Støttekjøpene har vært på 130 milliarder euro siden i mai ifjor.

Oslo Børs gikk fra å være omtrent uendret, til et fall på to prosent da avgangen ble kjent. De fleste av Europas børser faller mellom to og tre prosent. Prisen på ett fat nordsjøolje falt rundt to dollar.

92 prosent sannsynlighet for mislighold
Ifølge Bloomberg skyldes børsnedturen blant annet økt bekymring for den greske gjeldskrisen.

Renten på toårige greske statsobligasjoner stiger fredag til rekordhøye 56,2 prosent.

Frykten for mislighold gjenspeiles også i markedet for forsikring mot mislighold av gjeld, såkalte Credit Default Swaps.

Forsikring mot mislighold av gresk statsgjeld i fem år steg til et nytt rekordnivå fredag ettermiddag. Prisen indikerer nå at det er 92 prosent sannsynlighet for at Hellas misligholder statsgjelden, ifølge CMA.

Skal slakke på kravene
Like før Stark-avgangen ble kjent meldte Bloomberg News at Den europeiske sentralbanken (ESB) planlegger å vanne ut et forslag om å avvenne stressede banker fra deres nødfunding, som følge av bekymringer for at gjeldskrisen i euroområdet ellers vil kunne forverres.

Bloomberg News baserte saken på to ikke-navngitte kilder med kjennskap til saken, ifølge TDN Finans.

I stedet for å pålegge høyere renter på nødlån for å straffe greske, irske og portugisiske banker, vil ESB og områdets sentralbanker spørre finansinstitusjonene om detaljer for hvordan bankene planlegger å tilbakebetale lånene, ifølge en av kildene.

Bankene må også legge frem fremtidig behov for ESB-funding og hvordan de vil planlegge å hente inn kapital i markedene, ifølge kilden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.