Økonomisk kriminalitet lønner seg, ifølge en dokumentar i DN Magasinet lørdag (krever innlogging). Her sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea det rett ut: Opptil tre av fire økonomisk kriminelle i Norge går fri.
– Sjansen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet bør bli større. Det er en trussel mot den tillitsbaserte, åpne økonomien vi har i Norge. Vi er et rikt land, og vi ser at utenlandske økokriminelle velger seg land hvor risikoen for å bli avdekket er liten og inntjeningsmulighetene gode, sier Økokrim-sjefen.
Hvert år blir så mange som 200.000 nordmenn utsatt for økonomisk kriminalitet. DN avslørte i 2012 at den ukjente forretningsmannen Nils Johan Pedersen hadde fått inn rundt 70 millioner kroner til selskapet Carat Financial Group. Kundene var vanlige folk, og pengene skulle angivelig plasseres i valutamarkedet. Men etter at pengene forsvant, kunne hverken revisoren eller bostyreren finne dokumentasjon på hvor de faktisk tok veien. Fire dager etter at selskapet ble anmeldt, ble saken henlagt av politiet.
Den erfarne bostyreren Jeppe Normann fikk restene av Pedersens fallerte valutaforetak på pulten først etter DNs artikkel.
– I et sivilisert samfunn er det katastrofalt at slikt bare passerer. Det er grunn til å spørre seg: Er det risikofritt å være økonomisk kriminell i Norge? spør Normann.
- LES DOKUMENTAREN:
Tyvenes marked
(krever innlogging)
- Litt naive
Beate Sjåfjell, jusprofessor ved Universitetet i Oslo med selskapsrett som spesialområde, er ikke overrasket over det som kommer frem i lørdagens dokumentar.
– I Norge har vi en tendens til å være litt naive og tenke at dette er noe som skjer i andre land. Det er imidlertid slik at det er veldig mye økonomisk kriminalitet innenfor næringslivet i Norge som går upåtalt hen. Dette er noe jeg lenge her sett i selskapsretten, sier hun og legger til:
– Selv om en sak typisk blir slått opp stort i Dagens Næringsliv og ingen bestrider fakta, skjer det ingenting fordi politiet mener de ikke har ressurser eller kapasitet.
Færre saker etterforskes
Sjåfjell mener dokumentaren i DN Magasinet er svært viktig og kommer på rett tidspunkt.
I 2014 etterforsket Økokrim 25 saker mot 47 sakskomplekser i 2004, viser en fersk rapport. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea sier at «det gjør vondt å legge bort en del av disse sakene».
– Det er ikke holdbart at det blir utviklet en ukultur i norsk næringsliv hvor lovbrudd blir så vanlig at man ikke reagerer noe på det. Denne ukulturen ser man allerede, ikke minst ved at det som er straffbare forhold blir gitt kule navn som «tunneldrift» i stedet for å kalle det det er: økonomisk kriminalitet, mener jusprofessoren.
Hun ser heller ikke bort fra at det kan være behov for sterkere lut.
– Alternativt hadde vi rett og slett trengt et aksjeselskapstilsyn på samme måte som vi har et finanstilsyn, men da snakker vi om veldig store ressurser. Det er godt mulig at det er enklere og mindre kostnadskrevende å tilføre politiet de ressurser og den kompetanse de trenger. Og at de får en beskjed om at slike type ting følges opp, sier hun.
Les også:
Økonomiprofessor: - Lett å bli rik i et land som Norge
Ondt blod i vest
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.