Norges Høyesterett styrker ytringsfriheten og kildevernet i en tid hvor mange land ofrer slike spørsmål i kampen mot terrorister, mener juryen.
- Denne dommen er svært viktig i internasjonal sammenheng, sier direktør Agnès Callamard ved Columbia Global Freedom of Expression Initiative til DN.
Dette er andre gang det amerikanske prestisjeuniversitetet Columbia deler ut en slik pris. Prisoverrekkelsen vil skje i New York 4. april.
Høyesterett får anerkjennelsen for den såkalte Rolfsen-dommen, som ble avsagt i november 2015.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tok ifjor sommer beslag i råmateriale hjemme hos filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen. Beslaget skjedde etter at Rolfsen hadde filmet en 18-åring som var på vei til Syria.
- Høyesterett sier «vent nå litt» i dommen. Det er ikke nødvendig å ta beslag i journalistisk materiale for å gjennomføre etterforskningen. Det finnes andre måter selv om de kan være mer tungvinte for politiet. Dommen sier at inngrepene må være nødvendige og forholdsmessige og veies nøye mot ønsket om et fritt og demokratisk samfunn, sier Callamard på telefon.
Columbia-direktøren opplever at ytringsfriheten er under press over hele verden, særlig når den må veies mot nasjonale sikkerhetshensyn.
- Trenden er at man ofrer ytringsfriheten i krisetider. Ikke bare i autoritære regimer, men i en rekke vestlige land som Frankrike, Storbritannia og USA, sier Callamard.
PST kalte dommen «uheldig» da den ble avsagt.
– Kjennelsen kan i verste fall føre til at man ikke tar terrorister. Jeg kan ikke se dette som noe annet enn at Høyesterett utvider kildevernet. Vi ser på det som uheldig fordi vi i viktige saker ikke kan stanse terrorister, sa førstestatsadvokat Jan T. Glent til NRK.
