– Du sitter på glattcelle. Kanskje i flere timer. Du sier at du kan avhøres nå, fordi du orker ikke å vente på advokat. Det er ikke klokt.
Med bøyd nakke lytter dresskledde menn til advokat Svein Holden, mest kjent som statsadvokat i 22. juli-rettssaken. Nå har han byttet side, til advokatfirmaet Hjort.
På fagseminaret «Hva gjør du som leder om Økokrim banker på døren?» nylig ga han en innføring i hva som skjer under ransaking og pågripelser, og hvordan bedriftsledere kan forberede seg. Taktfullt ble de påmeldte bedt om å kun oppgi fornavn da de registrerte seg ved ankomst.
Holdens budskap: Ikke gå i avhør uten advokat. Det du sier vil hefte ved saken for all fremtid.
– Skyldig eller ikke skyldig, resultatet for deg blir bedre hvis du trekker pusten, lener deg tilbake og snakker med advokaten din, var rådet Holden ga.
Frykt
Det er en grunn til at norske toppsjefer forbereder seg. Et besøk fra Økokrim fremstår mer reelt enn noensinne: Flere store selskaper har vært under etterforskning de senere årene. Gjødselselskapet Yara er ilagt norgeshistoriens største foretaksbot, våpenkonsernet Kongsberg Gruppen er siktet for grov korrupsjon og rederiet Klaveness etterforskes for bestikkelser. I mars troppet Økokrim opp hos Telenor for å bistå sveitsisk politi i etterforskningen av deleide Vimpelcom og korrupsjonsmistanker i Usbekistan.
– Det er ikke tvil om at det er langt flere saker enn de som er rapportert til Økokrim. Trolig skyldes det, sammen med andre årsaker, frykt hos ledelsen. Skal et foretak i Norge underrette politiet om korrupsjon, er i utgangspunktet det eneste alternativet å inngi en egenanmeldelse, og det er fryktskapende i seg selv. Det er ikke etablert noe system for frivillig rapportering av korrupsjonshendelser, slik det er i flere andre land. Videre er det en frykt for sanksjonene, utestengelse fra offentlige anbud og bøter. Både straffeprosessen og det norske sanksjonssystemet er uforutsigbart og skaper usikkerhet om hva som kommer av konsekvenser for virksomheten som melder fra selv, sier Kvamme.
Han tror et system for frivillig selvrapportering, og mulighet for straffefritak for foretaket dersom de forebyggende rutinene er gode nok, ville fått flere til å melde fra:
– Men det er viktig å følge opp med krav til og kontroll av de forebyggende systemene også fra myndighetenes side, slik det fungerer for eksempel i USA. Det skal sikre at det som skjedde, ikke skal skje igjen, sier Kvamme.
«Ledelsen tør ikke»
Også advokat og gransker i Wiersholm, Jan Fougner, tror norske ledere er skremt. Han mener rettspraksis viser at norske foretak blir dømt selv om foretaket har gjort alt for å unngå korrupsjon.
– Det går i retning av objektivt ansvar. Hvis personer har gjort noe galt, risikerer også selskapet å bli straffet selv om selskapet ikke kunne gjort noe annerledes.
– Hva er konsekvensen?
– At for få selskaper melder fra om mistanker. Ledelsen tør ikke, det blir for uforutsigbart hva selskapet risikerer, sier Jan Fougner.
Spår flere saker
I forrige uke møtte næringsminister Monica Mæland representanter fra selskapene hvor staten er eier. Ministerens beskjed: Staten har nulltoleranse for korrupsjon. Styremedlemmer som ikke gjør nok kan bli byttet ut.
Men Fougner mener Mæland er for passiv:
– Selv om det er et etablert samfunnsproblem med korrupsjon, nøyer staten seg med å gi en overordnet norm. Det kommer til å komme flere saker. Det er ikke tilstrekkelig å kalle inn selskapene til møter og si at man ikke aksepterer korrupsjon. Staten må ta mer aktive grep, sier han og legger ansvaret for å foreslå en løsning på næringsministeren:
– Mæland og Næringsdepartementet forvalter statens eierskap i mange norske selskaper, de har kompetansen og kjenner problemene på kroppen. Mæland burde ta opp spørsmålet om Norge bør se hen til de britiske korrupsjonsreglene. Reglene går lenger enn de norske, de sier at foretaket kan holdes ansvarlig for det som er gjort av alle som har handlet på for takets vegne. Men samtidig er det laget klare regler, en oppskrift, for hva som kreves av foretakene. Følger foretakene denne, vil det heller ikke bli dømt, sier Fougner.
Ingen skandale
Granskningsbransjen rennes nå ned av selskaper som ønsker hjelp til å etablere forebyggende complianceprogrammer.
Da Wiersholm nylig arrangerte Oslo Compliance Forum, var oppmøtet 50 prosent større enn ved samme arrangement ifjor. 200 satt i salen. Også Selmer merker stor pågang fra selskaper som vil ha hjelp til rutiner.
For å oppdage korrupsjon er ikke nødvendigvis skandale, understreker Helge Kvamme:
– I Norge blir det skandale når korrupsjonssakene kommer for dagen. Men hvis saken er avdekket gjennom selskapets gode forebyggingssystemer, er oppdagelsen i seg selv, og en riktig oppfølging med forbedring av de forebyggende systemene og reaksjoner mot ansatte som har brutt interne retningslinjer, faktisk et bevis på at systemet fungerer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.