Stortinget har vedtatt å fjerne ågerparagrafen i straffeloven. Lånehaier og torpedoer skal holdes i ørene med pristiltaksloven. – De vet ikke hvor råttent det er der ute, sier økonomiprofessor.
Stortinget har allerede vedtatt å fjerne lovreglene mot ågerrenter og ågerlån. Når den nye straffeloven trer i kraft, er paragrafen som forbyr ågervirksomhet fjernet.
– De som har foreslått dette vet ikke hvor råttent det er der ute. Myndighetene har glemt dem som er i nød, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.
Han får støtte av lederen for juridisk fakultet, professor Hans Petter Graver.
– Det å tro at markedet kan styre samfunnet uten moralske eller rettslige grenser, er veldig galt. Det viser DNs sak lørdag, sier Graver, som er ekspert på rettsteori og dekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Lånene skjules ofte som kjøp med gjenkjøpsavtaler, hvor eiendommer og andre eiendeler overføres Diskerud som pant. Finanstilsynet har varslet kontroll av Diskeruds virksomhet.
Pål Diskerud mener han ikke har gjort noe galt og skrev i en epost til DN i forrige uke at DN prøver «å fremstille annen, ordinær forretningsvirksomhet som kamuflerte lån. Dette er uriktig».
«Tilstrekkelig vern»
En av lovreglene som har hatt til hensikt å beskytte forbrukere mot rovdyrkapitalisme, er paragraf 295 i straffeloven, den såkalte ågerparagrafen. Den forbyr å utnytte noens nød eller vanskelige situasjon til å oppnå urimelig høye renter på lån.
I den nye straffeloven som etter planen skal tre i kraft neste år, er denne paragrafen fjernet.
– Å fjerne denne paragrafen er naivt, opplagt skrevet før finanskrisen, sier Mehlum.
– I dette tilfellet kan det ha ført til at de som virkelig trenger beskyttelse – de som faller utenfor og må oppsøke irregulære långivere – er blitt glemt.
Daværende Økokrim-sjef Einar Høgetveit ledet lovutvalget som foreslo å fjerne den såkalte ågerparagrafen i straffeloven. Begrunnelsen var: «Forbudet mot urimelige priser i pristiltaksloven [..], antas å gi tilstrekkelig vern mot de handlingene som i dag også er regulert i [ågerparagrafen].»
DN fikk ikke kontakt med Høgetveit igår.
Beskytte samfunnet
Professor Graver mener det er feilslått å fjerne paragrafen.
– Det er et ledd i en utvikling der man ser på markedet i seg selv som en tilstrekkelig reguleringsmekanisme, sier Graver.
– Men både denne saken og sammenbruddet i finansmarkedene i 2008 viser at det må finnes lovregler som beskytter samfunnet.
– Kan du se for deg at en kriminell lånehai eller torpedo blir straffet etter pristiltaksloven?
– Nei det er det vanskelig å tenke seg. Da måtte det være i forbindelse med trusler eller vold ved inndrivelse av gjeld.
Heller ikke Mehlum tror på at pristiltakslovens generelle formulering om «urimelige forretningsvilkår» skal kunne gjøre noen god jobb når det gjelder å ramme ågerbetingelser.
– Det rettslige etterspillet etter finanskrisen viser tydelig at generelle lovformuleringer ikke gir et tilstrekkelig vern av kunder i finansielle forhold.
Problemet med ågerparagrafen er at den er lite brukt. DN har ikke funnet ett eneste tilfelle av at noen er straffet etter denne paragrafen, men de siste månedene er to kjente kriminelle blitt tiltalt for ågervirksomhet.
– Grunnen til at paragrafen er lite brukt har nok vært at ingen av partene i en slik sak ønsker å anmelde forholdet. De som har tatt opp lån har jo selv ønsket dette, og ført seg selv inn i et låneforhold, sier politiadvokat Nina Bakken, som er aktor i en av de forestående sakene.
Les også: Lånehai under lupen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.