Oljefondet kunne havnet i en spesiell situasjon i forbindelse med vinterens uro rundt Hellas' og andre søreuropeiske nasjoners statsfinanser. Men siden fondet har en aktiv forvaltningsstrategi kan forvalterne ha sluppet unna en gresk gjeldsfloke.
Aktiv forvaltning gir forvalterne mulighet til å avvike fra referanseindeksene som fondet skal følge. I obligasjonsindeksen som fondet følger øker et lands relative vekting dersom det utsteder mer gjeld.
Ved en passiv forvaltning ville dermed oljefondet bli nødt til å kjøpe flere greske statsobligasjoner dess mer landet forgjeldet seg.
Dagens aktive forvaltning gjør det imidlertid mulig for fondet å avvike fra indeksen, forklarer visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
- Ved å ha aktiv forvaltning er det mulig å vurdere den type spørsmål. Både hvilke land som er i investeringsuniverset når det gjelder aksjer og obligasjoner, og det er også mulig å undervekte og overvekte land. Og det er mulig å undervekte statsobligasjoner, sier Qvigstad til DN.no.
Mye kritikk
Norges Bank forvalter oljefondet på oppdrag fra Finansdepartementet. Fondet måtte tåle mye kritikk etter kjempesmellen i forbindelse med finanskrisen i 2008. I løpet av året forsvant mer enn 630 milliarder kroner av fondets verdi. Norges Bank har imidlertid hele tiden forsvart seg mot kritikken.
Oljefondet driver en såkalt aktiv forvaltning av oljemilliardene. Det vil si at det meste av forvaltningen styres gjennom en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet, men at forvalterne i oljefondet i tillegg kan gjøre investeringer og vekting som ikke matcher indeksen perfekt.
Argumentet er at kunnskap og kompetanse skal gi oljefondet mer penger i kassen enn dersom det hadde drevet passiv indeksforvaltning.
Vil ikke svare
Om oljefondet faktisk har snodd seg unna en høy vekting i greske statsobligasjoner, vil imidlertid ikke visesentralbanksjefen svare på.
- Vi kommenterer ikke enkeltposisjoner.
I forbindelse med publiseringen av årsrapporten for forvaltningen av oljefondet la Norges Bank frem en oversikt over hvilke obligasjoner fondet er investert i.
Ved årsskiftet satt fondet på greske statsobligasjoner verdt 9,4 milliarder kroner. Ved tilsvarende tidspunkt året før hadde fondet greske statsobligasjoner verdt 22,6 milliarder kroner. Om nedgangen skyldes at obligasjonene har falt i verdi, som følge av høyere rente, eller om fondet har solgt unna obligasjoner, fremkommer ikke i beholdningsoversikten.
Flo og fjære
Visesentralbanksjefen var invitert til å holde forelesning om oljefondets forvaltning på Handelshøyskolen BI tirsdag. Der forsvarte han oljefondets aktive forvaltningsmodell.
Det viste seg at det var fjære sjø i 2008. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad
Siden oppstarten i 1998 har fondet levert en meravkastning i forhold til referanseindeksen på 0,25 prosentpoeng, målt i internasjonal valuta. Og etter kriseåret 2008 fikk fondet en rekordhøy avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner.
- Det var en klok mann fra Trøndelag som så at det var et tap på 633 milliarder i 2008. Han tenkte at pengene kunne blitt brukt på ting som for eksempel høyhastighetstog. Men så så han ut på Trondhjemsfjorden og tenkte at "havet forsinner ikke selv om det er fjære sjø". Det viste seg at det var fjære sjø i 2008, sier Qvigstad.
Stordriftsfordel
Han mener tallene viser at aktiv forvaltning lønner seg.
Han peker på at det norske oljefondet har noen stordriftsfordeler som andre fond ikke kan oppnå. Blant annet har fondet forvaltningskostnader på rundt 0,1 prosent av fondets totale verdi, altså rundt 2,6 milliarder kroner.
Qvigstad viser til at man i et aktivt forvaltet globalt aksjefond i Norge må regne med å betale en kommisjon på rundt to prosent av investert beløp, mens et rent indeksfond koster rundt 0,5 prosent. Det betyr at det aktiv forvaltede fondet må ha en meravkastning på 1,5 prosentpoeng for å være lønnsomt i forhold til indeksfondet.
- Mens våre kostnader er bare 0,1 prosent. Det skal ikke så mye til for å tjene penger. Vi har en lavere list å hoppe over, sier Qvigstad.
Juryen er fortsatt ute med tanke på hvilket fortegn vi skal sette på 2008. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad
Han mener også at fondets globale rekkevidde gjør det mulig å utnytte feilprising i markedet. Han viser til at det ofte oppstår en prisforskjell på gruveaksjen BHP Billiton, som er notert både i Sydney og London.
- Det er ikke store prisforskjellen, men det er gjennomgående dyrere å kjøpe aksjen i Sidney, sier visesentralbanksjefen.
Dersom markedet hadde vært riktig priset til enhver tid, et såkalt effisient marked, ville ikke denne forskjellen oppstått. Han mener graden av riktig prising varierer over tid og på tvers av markeder. I forbindelse med finanskrisen 2008 var det mange investorer som fikk begrenset evne til å ta risiko på grunn av store tap.
- Institusjoner ble tvunget til å selge. Det betyr at noen kan kjøpe billig. Det er mulig å utnytte, sier Qvigstad.
Juryen fortsatt ute
Oljefondet brukte det kraftige fallet i finansmarkedene i tiden etter finanskrisen til å laste opp med eiendeler. Det har resultert i at fondet nå eier 1,78 prosent av de børsnoterte aksjeverdiene i Europa, 0,69 prosent i Asia og Oceania og 0,67 prosent av aksjene i Nord- og Sør-Amerika.
Det betyr at 2008 i ettertid ikke nødvendigvis blir stående som et kriseår, mener visesentralbanksjefen.
- Juryen er fortsatt ute med tanke på hvilket fortegn vi skal sette på 2008, sier Qvigstad.
Les også: Oljefondets milliardhevn og Dro inn 613 mrd (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.