Prisveksten i Norge har de siste månedene vært lavere enn Norges Bank har sett for seg.
- Hovedbildet er at vi fortsatt ligger noen tideler under Norges Banks anslag, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til DN.no.
Han mener den overraskende svake prisveksten kan tale for at Norges Bank utsetter det neste rentehoppet.
I prognosen fra juni i år indikerte sentralbanken at det var en viss mulighet for at renten blir satt opp allerede i desember. Bruce mener dagens tall reduserer sannsynligheten for et rentehopp før jul.
- I samme retning trekker den sterke kronen, sier sjefanalytikeren.
Kraftig nedgang i pengemarkedsrenten den siste måneden trekker i motsatt renting.
- Pengemarkedsrentene er lavere, noe som betyr at vi kan ha høyere styringsrente.
Viktig mål
Utviklingen i prisveksten er helt sentral for Norges Banks rentesetting. Sentralbanken har som oppgave å sikre en prisvekst som over tid er på rundt 2,5 prosent. For å isolere effektene fra avgiftsendringer og energipriser, som ofte varierer mye, ser sentralbanken gjerne på den underliggende utviklingen i prisveksten.
KPI-JAE, omtalt som kjerneinflasjonen, er et mål på den underliggende prisveksten. Dette er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser.
I september var kjerneinflasjonen på 1,1 prosent på årsbasis, mens Norges Bank hadde sett for seg en vekst på 1,3 prosent. I august var avstanden enda større da kjerneinflasjonen var på 1,2 prosent mens sentralbankens anslag var 1,6 prosent.
Økonomene i DNB Markets tror at det vil gå et helt år før Norges Bank setter opp renten.
- Lavere inflasjon enn forventet vil være én av faktorene som vil bidra til å trekke rentebanen i den kommende pengepolitiske rapporten ned, selv om avstanden til Norges Banks prisanslag krympet i september. Vi tror Norges Bank må skyve ytterligere på sine planer om første renteheving når rapporten legges frem, skriver seniorøkonom Kjersti Haugland i en oppdatering fra DNB Markets onsdag.
Risiko for ustabilitet i økonomien
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets mener også at to måneder på rad med lavere prisvekst enn ventet er et argument for at sentralbanken kan komme til å utsette renteoppgangen. Han mener likevel at risikoen for den finansielle stabiliteten i norsk økonomi taler for at renten bør settes opp allerede i begynnelsen av 2013.
- Jeg tenker hovedsaklig på tre-fire ting; at husholdningens gjeld som andel av disponibel inntekt er nær all time high og at nivået på boligprisene er på all time high. Og det faktum at det er mange husholdninger som ikke bare har høy gjeld, men ekstrem høy gjeld, sier Syed til DN.no.
Han viser i tillegg til at husholdningene som har en gjeldsgrad over 500 prosent av disponible inntekt har økt fra fire prosent på begynnelsen av 1990-tallet til 12-prosent i dag.
- Det er ganske ekstremt, sier Syed.
I tillegg peker han på at mange husholdninger allerede har brukt opp bufferen som avdragsfrihet på boliglånet utgjør.
- Alt dette er med på å bygge opp risiko for finansiell ustabilitet. Det tas ikke direkte med i renteregnskapet til Norges Bank, men det tas med i Norges Banks vurdering.
LES OGSÅ:
Mysteriet Norges Bank ikke greier å løse
Kriselav prisvekst (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.