Britiske Barclays har godtatt en gigantisk bot, samt tapt milliarder av kroner i markedsverdi pluss mistet både styreleder og konsernsjef som følge av bankens manipulasjon av den såkalte interbankrenten. For den britiske storbanken er dette en katastrofe. Konsekvensene for Barclays er imidlertid bare bagateller sammenlignet med hva skandalen forteller om samfunnets muligheter til å kontrollere banksektoren.

Da finanskrisen var på sitt mest intense i 2008 og 2009 fulgte myndigheter, investorer og medier interbankrenten med falkeblikk. Renten på usikrede lån bankene imellom er en svært viktig indikator og fungerer som referanserenter for alle andre renter i pengemarkedet.

Hvis interbankrentene steg så var det et klart signal om at bankene ikke hadde tillit til hverandre. Bankene ville ikke risikere å låne ut penger uten sikkerhet til en bank som kunne være konkurs neste dag.

Nå viser det seg at Barclays systematisk rapporterte inn for lave renter fra september 2007 til mai 2009 (se grafikk under). Motivasjonen var, ifølge det britiske finanstilsynet (FSA), å unngå negativ medieomtale av banken. Hvis offentligheten oppdaget at banken måtte betale høyere lånerente enn andre banker ville inntrykket av en bank i trøbbel kunne spre seg. Dermed kunne det bidra til en likviditetskrise, hvor banken ikke var istand til å fornye sine innlån til akseptable renter.

 



Sterke incentiver til juks
Det er ingen tvil om at Barclays og alle andre banker som deltok i rentesettingen i interbankmarkedet hadde sterke incentiver til å jukse midt under finanskrisen. En bank uten tillit er ikke lenger noen bank. Den er konkurs, fordi ingen tør å låne den penger.

Måten interbankrentene beregnes gjør det mulig for bankene å manipulere dem i ekstreme perioder. Det er nemlig ikke renten på faktiske lån bankene imellom som rapporteres, men de rentene som bankene hver for seg subjektivt sett mener er de mest representative for lån med ulike løpetider. Så beregnes det et gjennomsnitt, som regel etter visse korrigeringer, som fjerner de meste ekstreme rentene i begge ender.

Når markedene fungerer normalt og bankene stoler på hverandre fungerer dette systemet bra. Da vil bankene ha interesse av å lage så gode renteanslag som mulig. Men i krisetider blir dette snudd på hodet. Da gjelder det å ikke bli oppfattet som en svak bank. Derfor blir det fristende for banker som Barclays å melde inn for lave renter.

Dermed mister interbankrenten sin informasjonsverdi akkurat på det tidspunktet hvor behovet er størst for å få korrekt informasjon om tilstanden i pengemarkedet. For den enkelte bank er det rasjonelt å skjule sin sanne tilstand hvis den er dårlig. Men for myndighetene er det ekstremt viktig å vite hvor ille det står til med bankene, for å kunne sette i gang tiltak når det er nødvendig. Uten et banksystem som fungerer står landets økonomi også i fare for å kollapse.

Økonomiens sorte hull
Banker er som sorte hull i økonomien. Plutselig taper de enorme beløp, eller så er det store hull i balansen deres eller så kollapser de bare. Da den spanske bankgruppen Bankia ba om hele 19 milliarder i statlig kapital i mai bidro det nesten til å vippe Spania inn i full krisetilstand.

Ut av det blå dukket det i mai også opp et gigantisk tap i den tilsynelatende så solide amerikanske banken JPMorgan. En ansatt hadde handlet i svært eksotiske instrumenter og den dag i dag er det vel knapt noen som virkelig har skjønt hvordan tapene på flere milliarder dollar kunne oppstå. Toppsjefen Jamie Dimon klarte ihvertfall ikke å forklare det da banken offentliggjorde tapet.

Banker får lov til å operere i komplekse markeder og instrumenter hvor allmennheten mangler løpende innsyn og objektiv informasjon om hva som faktisk skjer. Det gir bankene muligheter til å tjene gode penger og passe på sine egne interesser. Men når tapene eller problemene blir for store er det samfunnet som må redde dem.

Terje Erikstad er leder av finansredaksjonen i Dagens Næringsliv.

Les også:
Barclays-sjef ble advart om «ukultur» i februar
Usammenhengende og angrende om hverandre
Barclays-sjef Bob Diamond går av
Nok en Barclays-topp går
Bankskandalen: De krever hans hode
Bakgrunn: Ble lovet champagne for å manipulere markedet

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.