- Hvis jeg skal stå opp halv syv om morgenen igjen og jobbe til seks-syv-åtte hver kveld, skal det være i en stilling hvor jeg virkelig kan bruke mastergraden min. Men de jobbene finnes det ikke mange av.
Espen Bogen (57) fra Oslo hadde handelshøyskolebakgrunn og startet karrieren i Kværner og Phillips, før han hoppet over til dagligvarebransjen.
- Etterhvert jobbet jeg med de store dagligvarekjedene for arbeidsgivere som Gillette og hudpleiegiganten Beiersdorf, med totalansvaret for kjedeforhandlingene i den berømte «høstjakta» - årsforhandlingene i norsk dagligvare, forteller han.
Men etter noen år hadde Bogen fått nok:
- Det var helt urealistisk å nå budsjettene, vi lå alltid bak, fordi vi ble presset til å sette altfor optimistiske mål. Alt handlet om at dagligvaretoppene skulle tjene mest mulig penger. Det var en grådighetskultur, sier han til DN.
- Kynismen og mangelen på etikk i disse forhandlingene gjorde at jeg måtte bryte ut av dette. Jeg klarte nesten ikke å se meg selv i speilet lenger, tilføyer han.
Skrev bok og tok et «friår»
I januar 2008 sa han opp jobben. Karrieren i dagligvarebransjen var over. Samme år ble han oppfordret til å skrive en bok om spillet i kulissene. Resultatet ble boken «Rik på lavpris» på Kagge forlag som handlet om skjulte pengestrømmer, dårlig vareutvalg og noen av verdens høyeste priser på dagligvarer.
I boken stilte han også spørsmålstegn ved hvordan så mange har kunnet bli så rike av å drive med «lavpris» i Norge. Boken fikk stor oppmerksomhet - helt til den «druknet» i finanskrisen.
Men boken inspirerte Espen Bogen videre til å dokumentere påstanden om at det er lite konkurranse i norsk dagligvarehandel. Igjen sto venner og kjente og pushet på: - Dette må du studere nærmere, du kjenner jo saken fra innsiden, sa de.
Først tok han et «friår». Han reiste på det han mente var en lang velfortjent ferie til Iran og Canada. I løpet av karrieren hadde han vært smart og spart seg opp en del penger. Lite gjeld hadde han også.
Høsten 2009 - som 50-åring - begynte han på en master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og fikk toppkarakter på masteroppgaven «Etableringshindere i dagligvarehandelen».
- Jeg jobbet på Vinmonopolet ved siden av og brukte tre år på masteren. Vin har alltid vært en pasjon for meg, sier Bogen, som også har guidet vintur til Italia, har Advanced Certificate fra den anerkjente engelske vinskolen WSET, og gjerne reiser halve jorden rundt for å besøke de beste vindistriktene.
Vin og friluftsliv
I dag jobber han fortsatt deltid på Vinmonopolet - fordi han har lyst. Men han reiser mye, foreleser på Markedshøyskolen og bruker mye tid på friluftsliv. Blant annet har han holdt telemarkskurs for Turistforeningen og har et imponerende antall toppturer å slå i bordet med.
- I oktober reiste jeg for egen regning til New Zealand og Australia bare for å smake vin. Nå har jeg egentlig en slik tilværelse jeg alltid har drømt om, sier han.
Som liten gutt drømte Espen Bogen om å bli profesjonell fotballspiller - om å få ha sin største lidenskap og hobby som jobb. Å leve av det.
- Jeg kan bruke den metaforen: Jeg føler egentlig at jeg har oppnådd drømmen om å bli «profesjonell fotballspiller» - bare på et annet felt. Vin er det morsomste jeg vet, og nå kan jeg gjøre akkurat det jeg har lyst til. Jeg har den økonomiske friheten til å gjøre det, sier han.
Få tør å følge drømmene sine
Men siden han tok en mastergrad i godt voksen alder, ser han ikke bort fra at det kan komme en ny spennende jobb rekende på en fjøl.
- Jeg stortrives med livet mitt i dag, men å jobbe med noe som er relevant i forhold til mastergraden min... Det er noe jeg kan tenke meg. Men det er få jobber av den typen, så jeg tar det som det kommer, sier han.
Ifølge administrerende direktør Eivind Bøe i bemanningsselskapet Proffice er det altfor få som tør å følge drømmene sine.
- Generelt synes jeg det er en god idé å gjøre det man har lyst til å gjøre, følge drømmen sin. Det er sunt personlig og kanskje også smart karrieremessig på sikt, har Bøe tidligere sagt til DN: – Altfor få tør å følge drømmene sine
Espen Bogen er klar over at han er priviligert:
- Jeg føler jo at jeg lever alle vennene mine sitt drømmeliv. Flere bør ta sjansen og gjøre noe annet, hvis de mistrives med den jobben de har. Men økonomisk frihet må ligge i bunn for å få det til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.