- Du er gal, du bare jobber du! sa kona mi. Flere ganger. Men jeg har ikke hørt på henne før nå.
Stig H. Dale (44) fra Bryne har jobbet som reiselivssjef, hotellsjef og salgs- og markedssjef. De siste årene har han vært hardtarbeidende eiendomsmegler hos Aktiv.
- Jeg har alltid jaktet på anerkjennelse, alltid ønsket å være best - og jobben har bestandig hatt førsteprioritet i livet mitt. Arbeidsdager på over 15 timer har ikke vært unormalt, selv om jeg har kone og tre barn i alderen 12-21 år hjemme. Familien har dessverre sett lite til meg de siste årene, hobbyer og venner har jeg ikke hatt tid til i det hele tatt, forteller han.
I 2013 ble Dale kåret til megleren med de mest fornøyde kundene hos Aktiv. Å få så mye ros og gå til topps i kåringer blir som en rus man bare vil ha mer av, innrømmer 44-åringen.
Men for to og et halvt år siden tok turbolivet en brå vending:
- Jeg ble helt stiv i kroppen, men det tok et halvt år før legene fant ut hva som var galt. Først fikk jeg bare beskjed om at jeg var sliten og utbrent, jeg ble sendt hjem med muskelavslappende og ble bedt om å kontakte psykolog. Men jeg godtok ikke at jeg hadde møtt veggen. Symptomene stemte ikke, jeg fortsatte å jobbe som før. Etterhvert fikk jeg diagnosen Parkinson, sier Stig H. Dale.
Nektet å høre på advarslene
Diagnosen til tross: Dale bestemte seg for å knuse "Mr. Parkinson".
- Alle ba meg om å ta det mer med ro, både familien min og arbeidsgiveren min. Alt ble lagt til rette for at jeg kunne få en lettere arbeidshverdag, men jeg nektet å høre på alle advarslene. Skulle jeg være eiendomsmegler, skulle jeg være best. Og da måtte jeg jobbe mye. Men i februar sa kroppen min stopp. Jeg var så utkjørt og sliten at hardkjøret ikke kunne fortsette, forteller Dale.
Stig H. Dale har en tvangsmessig lidenskap til jobben sin - og han er langt ifra den eneste.
Ide Katrine Birkeland disputerer 20. juni for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI, der hun har sett på hvilken rolle jobblidenskap har for velvære og prestasjoner.
- Lidenskap for jobben blir ofte overvurdert i rekrutteringssammenheng. "Alle" arbeidsgivere vil ansette en kandidat som er lidenskapelig opptatt av jobben, men selv om lidenskap også kan være en god egenskap, skyldes lidenskapen for noen en tvangsmessig jakt på for eksempel sosial status, sier Birkeland til DN.
- Tvangsmessig lidenskap er usunt, både for den enkelte og for organisasjonen, påpeker hun.
- Definerer hele livet sitt ut fra jobben
- Det er slitsomt når jobben blir altoppslukende, når man definerer hele livet sitt ut fra den jobben han man og når man hele tiden higer etter ros og anerkjennelse, legger hun til.
Birkeland fulgte blant annet 1200 medlemmer av en norsk fagorganisasjon gjennom et år. Av de organisasjonene hun fulgte scoret 15 prosent over gjennomsnittet på tvangsmessig jobblidenskap. 5 prosent havnet i den mest ekstreme kategorien.
- Så det dreier seg om ganske mange personer, sier Ide Katrine Birkeland.
- Hvor går grensen mellom sunn og usunn lidenskap for jobben?
- Det handler ikke om antall arbeidstimer, men om holdningen man har til arbeidet sitt. Hvis du er helt oppslukt av jobben og føler at jobben er alt du har av verdi her i livet, da har du tråkket over grensen. Du har ingen hobbyer og konsentrerer hele livet ditt rundt jobb. Da er du på feil kurs, sier Birkeland.
Mental trening ble redningen
Studien hennes viser at høy grad av tvangsmessig lidenskap kan få personer til å være uhøflige og nedlatende overfor sine kolleger.
- Hva er ditt råd til arbeidsgiverne?
- Et godt mestringsklima på arbeidsplassen hjelper dem som scorer lavt på tvangsmessig lidenskap. Da legger man opp til samarbeid mellom kolleger og personlig utvikling i stedet for interne konkurranser. Men et mestringsklima kan overraskende nok gjøre vondt verre for de som scorer høyt på tvangsmessig lidenskap. De er jo opptatt av å være enere, de vil skinne. Men et mestringsklima er ikke designet for at bare én person kan skinne. Og da kan disse personene ofte reagere med spisse albuer og tar enda mindre hensyn til kollegene for å føle seg viktige, sier Ide Katrine Birkeland.
Klarer man ikke lenger å kontrollere forholdet man har til jobben sin, er det en god idé å søke hjelp utenfra, råder hun.
Stig H. Dale innså for et halvt år siden at han trengte hjelp:
- Legene mine sa til meg at de hadde brukt lite tid på å medisinere meg, men mye tid på å diskutere jobb med meg. Det ga meg en vekker. Jeg trengte å snakke med noen som ikke sto meg så nær og tok kontakt med en mental trener. Denne coachen hadde jeg tre lange samtaler med - og jeg fikk et helt nytt perspektiv på livet. Det var nesten magisk!
- Finnes verdier utenom jobb
Dale fikk hjelp til å se hva som var viktig og mindre viktig i livet hans. Nå er han på jakt etter nye hobbyer og han har også fått et nytt liv sammen med familien.
- Det finnes verdier utenom jobb også. Det ser jeg nå. Og det må jeg lære meg. Jeg trenger både fritidsinteresser og venner. Jobben er en del av livet ditt, men det er ikke det viktigste av alt. Men jeg skal tilbake i jobb, det er jeg fast bestemt på, sier Dale, som er sykmeldt frem til midten av august.
- Jeg innser jo nå at jeg ikke kan jobbe like mye lenger. Jeg må bare sette meg i tvangstrøya og dra meg hjem fra jobb hver dag. Jeg kan ha et godt liv på jobb selv om det ikke lenger er hele livet mitt, sier Stig H. Dale.
Les også: - Sto opp midt på natten for å jobbe - det var som en rus
Derfor bør sjefer droppe å ansette arbeidsnarkomane (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.