- Trender og produktutvikling går mye raskere. Selskaper vokser og kollapser fortere, alt skjer i et annet tempo enn tidligere. Oppkjøp og fusjoner skaper forandringer. Alt dette gjør at man må ha evne til å tilpasse seg nye miljøer, arbeidsoppgaver og utfordringer - selv om man ikke engang har byttet jobb, sier Tim Rosenkilde, som er ansvarlig for omstilling i Impact, en totalleverandør av HR-tjenester.
Jobbene i fremtiden blir mer flyktige enn før. Dette fører til at man må ta mer ansvar for egen utvikling og arbeidssituasjon. Antall faste stillinger vil gå ned, i stedet blir det flere konsulent- og prosjektbaserte oppdrag, tror Rosenkilde.
- Betyr dette at arbeidslivet blir mer usikkert enn før?
- Nei, jeg vil ikke si dét. Man man må tilpasse seg en ny arbeidshverdag og får mye større fleksibilitet. Dette kan skape en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Du må kanskje jobbe mer i perioder, men så kan du få anledning til å ta lange ferier innimellom. Vi må regne med en ny «normal» i jobblivet fremover, sier karriereeksperten.
- Flere vil tenke som SAS
I desember sa SAS-direktør Eivind Roald til DN at han ønsket seg en mer fleksibel organisasjon:
- Det betyr ikke at man skal jobbe mer, men at man jobber annerledes. Om sommeren har vi for få folk, i januar og februar er det langt roligere. La oss si at vi har en kabinansatt i 60-70 prosent stilling - men i stedet for å jobbe 60-70 prosent året rundt, kan denne personen jobbe 100 prosent de travle månedene i året. Dette kan være en god løsning, slik jeg ser det, sa han: Slik vil SAS få mer ut av de ansatte
Tim Rosenkilde tror flere selskaper vil bli tvunget til å tenke som SAS fremover.
- Du som arbeidstaker får større frihet, mens bedriftene blir bedre tilpasset det nye markedet, sier han.
Fremtidens jobbtrender
Tim Rosenkilde og hans kollega Arvid Brandmo, som er fagansvarlig for rekruttering i Impact, ser seks trender som vil forme arbeidslivet i de kommende årene:
1) Eldrebølgen betyr flere eldre og færre yrkesaktive.
- Derfor må vi jobbe aktivt med å utnytte ressursene best mulig hos de som er i yrkesaktiv alder, og som kan jobbe. Vi må utdanne folk tilpasset fremtidens behov for arbeidskraft.
2) Etterutdanning.
- Det blir stadig viktigere med oppdatert og relevant kunnskap i arbeidslivet. Det er ikke lenger slik at en universitetsgrad gjennomført i ung alder vil være nok til å holde deg oppdatert og kvalifisert for ditt yrke over tid. Etterutdanning vil være helt nødvendig for å lykkes.
3) Kravstore arbeidere.
- Behovet for kompetanse øker stadig. Dermed blir det tøffere konkurranse om å få tak i de beste og de mest kompetente medarbeiderne. Dette vil igjen føre til at medarbeidere med mye kompetanse vil være mer kravstore, både i forhold til lønn og andre goder. Kandidater blir også mer og mer opptatt av personlig merkevarebygging ved hjelp av sosiale medier. Med åpen CV liggende ute på nettet er muligheten for å bli fanget opp av nye potensielle arbeidsgivere mangedoblet.
4) Fleksibilitet i jobben.
- Med moderne informasjonsteknologi kan medarbeidere i større grad velge selv når de vil jobbe og hvor de vil jobbe fra. Det betyr at jobben både kan og vil bli gjort på andre steder og tider enn på den fysiske firmaadressen mellom klokken 07 og 16.
5) Internasjonalisering - grenseløst arbeidsliv.
- Virksomheter blir i økende grad internasjonale eller globale. Vi vil derfor se at bedrifter i Norge annonserer for stillinger med arbeidsplass eller deler av arbeidsplass i utlandet. Jobbene vil være mer uavhengige av grenser. Man kan utføre mange jobber der man er og ikke der firmaadressen er. Dette kan også bety større innvandring av spesialister til Norge.
6) Prosjektbaserte stillinger.
- Vi ser også en tendens til at stadig flere stillinger vil være prosjektbaserte. Stillingene kan være både internt i bedriften, men også eksternt mot samarbeidende selskaper, sier Tim Rosenkilde og Arvid Brandmo.
- Skrittvis endring, ingen revolusjon
Leder Gisle Hellsten på karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) er enig i at arbeidslivet er i endring.
- Jeg ser imidlertid for meg en skrittvis endring, ingen revolusjon, sier han til DN.
- I Norge har vi en tradisjon for god harmoni mellom arbeidsgiver og fagforeninger, og det skal mye til for at arbeidsgiver legger seg ut med fagforeningene. Går man inn for store endringer, er det mange parter som vil bry seg. Så skal man få til mer fleksibilitet i arbeidslivet, må man ha lovverket med seg. Og det blir en utfordring, sier Hellsten.
Han tror likevel arbeidsgivere vil eksperimentere med nye arbeidsformer, se hvordan det fungerer i praksis.
- Det vi vet, er imidlertid at nordmenn er veldig glade i fritiden sin. Vi er kjent for å være veldig effektive mellom klokken 09 og 16, men det skal noe til å få oss til å jobbe sent på fredager og i helgene. Dette går langt inn i den norske folkesjela. Jeg tror likevel vil vil få en løsere tilknytning til fysisk tilstedeværelse i tiden fremover, fordi mange jobber like gjerne kan gjøres hjemmefra. Men det er ikke så sikkert at vi blir mer effektive hvis arbeidsuken blir mer fleksibel, sier Gisle Hellsten.
Les også: Dette ble forventet av dem i oppveksten
Lederjobber gjør kvinner mer deprimerte (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.