– Man stiller nok svakere uten master. Når så mange andre har mastergrad kan du risikere å bli uaktuell fordi du ikke har formalkompetansen, sier Henrikke Bryn Bakkerud (27).
Etter å ha fullført en treårig bachelorgrad på Norges Handelshøyskole (NHH) i 2011 begynte hun å jobbe for revisjonsselskapet EY.
Der jobbet hun i to år før hun gikk tilbake til skolebenken.
– Jeg kom frem til at det er større fare for å angre på at man ikke studerte mer, enn å angre på at man gjorde det. Og jeg merket behovet for faglig påfyll, sier Bakkerud, som ble ferdig med mastergraden på BI våren 2015.
Les også:
Sindre (24) mistet jobben før han fikk begynt
Tallene fra den ferske arbeidsmarkedsundersøkelsen fra Handelshøyskolen BI viser tre gode grunner til å ta en mastergrad:
En større andel av siviløkonomene enn økonomene med bachelorgrad sikret seg jobb innen seks måneder etter endt utdannelse i 2015.
De tjener dessuten mer og startlønnen for de masterutdannede har økt mest siden forrige undersøkelse.
Slik gikk det med BIs avgangskull i 2015
- Undersøkelsen ble gjennomført i januar i år og kartlegger blant annet hvor mange som var i jobb innen seks måneder etter endt utdannelse.
- 1322 av skolens avgangsstudenter i 2015 svarte på undersøkelsen.
- Totallønn inkluderer tilleggsytelser som overtid, bonus og annet.
- Lønnsutviklingen fra fjorårets undersøkelse (avgangskullet 2014) står i parentes.
– Statistikker over både lønnsnivå og karrieremuligheter viser at en mastergrad alltid lønner seg. Masterstudiene gjør studentene til gode problemløsere, skriver BI-rektor Inge Jan Henjesand i en epost.
– Er det noen argumenter for å «bare» ha en bachelorgrad?
– I et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv er det vanskelig å anbefale noen å ikke ta en mastergrad. Samtidig vil det for en del jobber være viktig med et faglig fundament som kan kombineres med praksis og erfaring underveis, skriver Henjesand.
Rektoren understreker at det ikke finnes noen fasit, og at hva som er riktig avhenger av den enkeltes motivasjon og ambisjoner.
– Noen ønsker også å ta en pause i studiene for å jobbe noen år mellom gradene for å få litt erfaring.
Les også:
Nyutdannede rømmer til konsulentbransjen
Testet yrket først
Bakkerud kom tilbake til EY i høst, til samme stilling - og høyere lønn. Hun sier lønn ikke var motivasjonen for å ta en mastergrad, men har flere andre argumenter.
– Planen var hele tiden å ta en master, men jeg tenkte det var nyttig å prøve ut yrket først, sier hun.
Bakkerud var i tvil om hun skulle velge en generell siviløkonom-grad eller spesialisere seg innen regnskap og revisjon.
– Når jeg vurderte en så spesialisert master var det fint å sjekke om jeg trivdes med faget i praksis, sier Bakkerud.
Hun sier de to årene i jobb hjalp henne til å velge rett mastergrad - to år med regnskap og revisjon.
Ville ikke utsette
– Regnskap og revisjon er et tungt studium, så det var nyttig å ha noen knagger å henge fagene på. Jeg var veldig motivert da jeg begynte på masteren fordi jeg kunne knytte det til jobb. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samme nytte av masteren hvis jeg hadde gått rett på, sier Bakkerud.
– Fristet det ikke å bare bli i arbeidslivet og tjene penger i stedet for å studere mer?
– Jeg tenkte på det, men kom til at det jo ikke blir lettere å gå tilbake og ta mer utdannelse senere. I tillegg fikk jeg permisjon og stipend fra EY, og stipend fra BI, så det økonomiske var ikke noe hinder, sier hun.
Spår mer videreutdannelse
Selv om det er urolige tider for høyt utdannede er ferske økonomer fortsatt attraktive. Det viser både BI-tallene og arbeidstagerorganisasjonen Econas årlige arbeidsmarkedsundersøkelse:
BI-rektor Henjesand mener økonomistudentene likevel må regne med å måtte lære seg nye ting for å tilpasse seg et nytt arbeidsmarked fremover.
– I fremtidens arbeidsmarked vil det ikke lenger være nok med grunnleggende fag og lang erfaring hverken for økonomer eller for andre utdanninger. Videreutdanning må heller være regelen enn unntaket, skriver Henjesand, som er rektor for privatskolen som fikk inn én milliard kroner fra studentene i 2014, pluss over en kvart milliard i statsstøtte.
Henjesand peker på at studenter og nyutdannede blant annet må lære seg å jobbe «i en internasjonal kontekst» enten de vil jobbe i Norge eller i utlandet.
– Samtidig stilles det krav til at man er teknologisk oppdatert. Digital kompetanse utgjør en vesentlig konkurransedimensjon i dagens jobbmarked.
Skal du på jobbintervju? Slik tenker hodejegerne
