Da BI-student Christoffer Sapienza (23) møtte personaldirektør Yvonne Fosser i HP Norge på et skolebesøk i september ifjor, fikk han en skyllebøtte. Som leder for næringslivsdagene på BI hadde han lovet at 30 medstudenter skulle komme på bedriftsbesøk til Fosser. Under ti dukket opp.
– Så da sto jeg der og tenkte at okey, nå har jeg fått kjeft av hr-sjefen i HP, det er ikke kult, nå kan jeg bare slutte på skolen og gå hjem. Men jeg ringte henne litt senere og beklaget at jeg hadde vært for dårlig til å følge opp, sier Sapienza.
Han dristet seg dessuten til å høre om de hadde en deltidsjobb å tilby ham, lønn var ikke viktig. Siden februar har han vært innom HP-kontoret én til to dager i uken.
Jobb for jobb for jobb
– Jeg har alltid hatt frivillige verv ved siden av skolen, så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne jobbe frivillig i et selskap som å være med i en forening, sier Sapienza.
Han er studenten som jobber for å jobbe for å jobbe: 23-åringen jobber deltid i DNB og markedsavdelingen på BI for å kunne «unne» seg en ulønnet, relevant praktikantstilling i HP Norge – i håp om å få en god jobb etter studiet.
Sapienza er ikke den eneste som ringer en norsk bedrift og ber om å få jobbe gratis.
– Vi har sjelden søkt etter praktikanter, men får mange generelle forespørsler. Noen ringer eller mailer, andre tar kontakt på Linkedin og Twitter, sier personalsjef Yvonne Fosser i HP Norge.
– Det er kostnadsreduksjoner hos oss som mange andre steder. Vi får ikke ansatt alle vi vil. Det er først de siste årene vi har tatt inn folk uten særlig betaling, sier hun.
– Noen vil kalle det en ukultur?
– Det er forskjell på å vaske hotellrom i fire uker i strekk og å få være med på ledermøter. Vi skal ikke utnytte noen, sier Fosser.
«Kynisk å utnytte»
Rekrutteringssjef Glenn Menkin i DNB sier selskapet får flere henvendelser i uken.
– Vi får veldig mange telefoner og eposter fra studenter som sier de gjerne jobber gratis. En del av dem studerer i utlandet og har nok erfaring med det derfra, sier Menkin.
Han sier telefonene særlig kommer før sommerjobbsesongen starter.
– De ringer når de ser at andre medstudenter har fått sommerjobb og de innser at de ikke har fått.
Hos ham får de imidlertid ikke jobbtilbud, men tips om hvilke lønnede stillinger de kan søke på og info om hvilke skoler DNB har utplasseringsavtaler med.
– Det ville vært kynisk å utnytte situasjonen. Samtidig skjønner jeg jo at de vil ha arbeidserfaring. Det er synd at arbeidsmarkedet er så tøft, jobben er en stor del av identiteten din, sier Menkin.
– Frister det å ta inn noen gratisarbeidere?
– Alle som jobber fortjener en form for godtgjørelse, enten det er studiepoeng eller lønn. Det er ikke sosialt akseptert å la dem jobbe gratis, sier Menkin.
Heller arbeid enn A
– Jeg hadde aldri giddet å gjøre det hvis det hadde vært en rutinejobb, selge, punche inn tall, sånne ting. Men jeg har fått møte ledere i bedriften, og er blitt tatt med på ting jeg aldri ville fått lov til som ansatt andre steder. Jeg har lært masse jeg kommer til å bruke senere, sier Christoffer Sapienza, som har ett år igjen av siviløkonomgraden.
– Kunne du ikke tenke deg å få betalt?
– Det hadde ikke gjort meg noe, men det er ikke det viktige. Skulle jeg hatt jobb bare for å tjene penger ved siden av skolen, hadde jeg jobbet på restaurant.
Sapienza sier han vil bruke jobbene til å finne ut hva han vil jobbe med «på ordentlig».
– Jeg vil kombinere det beste fra begge verdener – skoleerfaring og praktisk erfaring. Man sier at vi får mer og mer utdannelse, men det er krav til mer og mer arbeidserfaring også. Når jeg ikke er en type student som kommer til å få A i alt er det ikke nødvendig å prøve å være heltidsstudent. Jeg får spille på andre kvaliteter, sier Sapienza.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.