SKIEN. Av 19 ansatte hos det rådgivende ingeniørselskapet Rambøll i Skien er fire pensjonister og to asylsøkere. En av dem gikk av med pensjon i desember ifjor - måneden etterpå ble han ansatt i Rambøll.
- Vi føler vi har et samfunnsansvar. Her vektlegges faglig dyktighet, engasjement og evnen til å bidra fremfor alder og etnisitet,sier avdelingsleder Jon Rødsætre til DN.
Rambøll ble i sin tid stiftet av en pasifist og en vegetarianer i Danmark. Og verdiene til selskapet er i høy grad preget av opprinnelsen til selskapet.
- Vi har et godt samarbeid med Nav for å bidra til å integrere asylsøkere i norsk arbeidsliv. Og det er også viktig for oss å ta vare på dyktige folk som ønsker å bli i arbeidslivet etter at de har nådd pensjonsalder, forteller Rødsætre.
Én ting er han imidlertid litt flau over:
- I dag har vi bare én kvinne ansatt blant de 19 her i Skien. Men vi jobber med saken og skal nå ansette en kvinne til!
- Ikke noe «veldedighetsprosjekt»
Rødsætre understreker at Rambøll ikke driver noe «veldedighetsprosjekt». Han påpeker at de eldste i staben er svært dyktige i jobben sin og drar inn nærmere 50 prosent av omsetningen på kontoret.
I 2013 kjøpte Rambøll opp det lokale rådgivende ingeniørselskapet Tore Mathisen AS i Skien. Sivilingeniør Tore Mathisen (79) startet bedriften i 1965 sammen med to andre, og fortsatte å jobbe der da selskapet ble kjøpt opp av tre ansatte i 2004.
- Da Rambøll overtok, ble jeg med på lasset hit i likhet med de andre ansatte, sier 79-åringen, som raskt nærmer seg 80, men fortsatt jobber cirka 50 prosent på timebasis.
- Jeg synes det er veldig trivelig å være her, og har jo opparbeidet meg en stor kundebase med årene. Dermed kan jeg fortsatt fakturere en del og også hjelpe de yngre med å bygge opp kundebaser. Her i Rambøll har jeg forstått at det ikke er noen aldersgrense - heldigvis, sier han til DN.
Både han og kollegaen Bjørn Eckell (76) sitter i åpent kontorlandskap, ved samme bord som Simen Rindebakken (25), som er i ferd med å avslutte mastergraden sin.
- Det blir en del røverhistorier, og jeg lærer mye av de andre, smiler 25-åringen.
- Gærnt hvis vi blir en belastning
Teknisk tegner Eckell (76) synes det er altfor tidlig med en pensjonisttilværelse ennå. Han jobber 75 prosent og liker det han driver med.
- Å stå opp om morran og ha noe å gå til, det er viktig for meg. Jeg blir her til de bærer meg ut, humrer han.
- Akkurat som vi har mye å lære de yngre ansatte her, får vi masse inspirasjon tilbake fra dem. Jeg tror det er viktig å ha ansatte i alle aldersgrupper, sier han.
Torger Wang (66) gikk av med pensjon i desember ifjor. Men så ombestemte han seg - og søkte jobb i Rambøll.
- Det var for tidlig å bli pensjonist, innså jeg. Jeg synes jeg har vært veldig heldig som havnet her. Det som er litt morsomt å tenke på, er at jeg ble ansatt i Hydro som 50-åring. «Jøss, ansetter de så gamle folk??», spurte folk. Og nå fikk jeg ny jobb som 66-åring! Så lenge vi fakturerer timer og bidrar til inntjeningen her, blir jeg. Men det er gærnt hvis vi blir en belastning, sier Wang.
- Lær norsk og integrér dere
Også to asylsøkere jobber hos Rambøll i Skien i dag. Syriske Mohammad Omar (36) er på Nav-tiltak og tilbringer fire dager i uken hos Rambøll og én dag på skolebenken.
- Dette er en fin måte å få en fot inn i norsk arbeidsliv på, sier Omar, som allerede er blitt stødig i norsk og håper Rambøll-oppholdet vil gjøre det lettere for ham å få en jobb som er relevant i forhold til utdanningen hans i byggteknikk.
Nisar Ahmad Rasikh (34) kom til Norge fra Afghanistan i 2012. Etter å jobbet i Rambøll gjennom et Nav-tiltak, fikk han fast jobb i selskapet i 2014.
- Det jeg liker best ved Rambøll, er at de ansetter folk ut fra kunnskap - ingenting annet. De bryr seg ikke om hva vi heter, hvor vi kommer fra eller hvor gamle vi er. Jeg liker også at de gir oss store utviklingsmuligheter. Selv jobber jeg med to prosjekter, sier Rasikh, som er utdannet byggingeniør med master fra Russland.
Han har et klart råd til høyt utdannede asylsøkere som frykter å måtte gå arbeidsledig eller ta seg en dårlig betalt jobb når de kommer til Norge:
- Språk og kultur er nøkkelen til å få innpass i norsk arbeidsliv. Man må lære seg godt norsk og integrere seg i den norske kulturen, sier han.
- Klassisk felle
Tim Rosenkilde, som er daglig leder i karriere- og outplacementselskapet Arbeidslivsressurs Norge, sier at den klassiske rekrutteringsfella er at ledere finner kopier av seg selv - og da trår de feil.
- Ledere tenker for likt. De vil helst ansette stereotypiske, unge fremadstormende mennesker med mye erfaring, og klarer ikke å tenke «ut av boksen», sier han.
Da risikerer man å gå glipp av variasjon og mangfold på arbeidsplassen som gjør at man får nye ideer og skaper kreativitet i bedriften, advarer han.
Rosenkilde har inntrykk av at mange ledere setter opp en altfor stram profil på hvem de vil ha inn i virksomheten.
- Når bedriften tenker så smalt, ramler mange interessante kandidater utenfor - folk som kunne blitt viktige ressurser i bedriften. Alder i seg selv skal ikke være ekskluderende, heller ikke etnisitet. Det er gammeldags å tenke på den måten. Men dessverre er det mange ledere som gjør det, sier han.
Les også:
62 og glad i jobben
Les også: Financial Times plasserte dataanalytikerne i hjertet av nyhetsrommet
Trumps tidligere butler skrev at Obama bør drepes
Tre dagers oppgang - så falt oljeprisen
Hørt denne?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.