Lysbrytere, skruer, sendere og mottagere ligger strødd utover kjøkkenbordet. Snart skal de monteres og gjøre livet i den splitter nye leiligheten i Sandnes enda litt enklere.
For det er jo ganske irriterende å legge seg og oppdage at lyset på balkongen fortsatt står på.
– Nå kan jeg bare bli liggende og skru det av med mobilen, sier Tor Erik Skårdal (25).
Skårdal var én av bidragsyterne da oppstartsselskapet Future Home samlet inn 1,5 millioner kroner gjennom en kronerulling på nett i høst, såkalt crowdfunding.
– Noen bidro med en liten sum og får en takk. Mange betalte også en sum som gir dem produktpakken i belønning, som et slags forhåndssalg, sier Erik Stokkeland (26), én av gründerne som for tiden farter rundt til de første lokale kundene i Stavanger-området for å montere utstyret personlig.
Under én promille
Folkefinansiering er blitt en viktig finansieringskilde for oppstartsselskaper som sliter med å få napp hos store investorer eller banker.
Det norske markedet sto for bare 0,8 promille av det innsamlede beløpet i Europa.
Totalt ble det samlet inn rundt én million euro fra norske plattformer ifjor. Det plasserer Norge på bunn i Europa blant landene som er kartlagt i rapporten.
– Crowdfunding er lite kjent i Norge, og oppfattes som nytt og skummelt. Det er heller ikke mange norske plattformer, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
Han forsker på alternative finansieringsmodeller og har bidratt til Cambridge-rapporten.
Shneor peker også på at noen av formene for folkefinansiering er ulovlige eller nesten umulig å gjennomføre i Norge. Det gjelder blant annet modellen der bidragsyterne gir små lån til gründere. I Europa er dette den finansieringsformen som genererer mest penger (se grafikk).
Ikke lov å be om lån
Norske nettsider har ikke lov til å fasilitere kampanjer der selskaper eller enkeltpersoner ber om lån fra publikum – med mindre nettsiden har banklisens.
– Med et mer åpent lånemarked er det jo en risiko for at folk kan ta uopplyste avgjørelser når de tar opp lån. Det er grunn til å bry seg om forbrukerbeskyttelse, men vi trenger ikke å overdrive, sier Shneor.
– Vi kan selvfølgelig lukke øynene og ikke gjøre noe med det, men da vil norske selskaper gå til utenlandske nettplattformer for å samle inn penger. Det vil være et tap for oss. Lovgivningen må oppdateres til internettalderen. Lovverket kan fortsatt være strengt, men det bør ihvertfall bli mulig og lovlig, sier han.
Tidlig bekreftelse
Shneor mener man likevel ikke bør gi lovverket all skyld for bunnplasseringen. Folkefinansiering som baserer seg på donasjoner fra, og belønninger til, bidragsyterne er fullt mulig å gjennomføre i Norge i dag.
– Vi må starte med det som er lovlig, og jobbe parallelt for å få de andre formene til å bli akseptert. Crowdfunding er den beste finansieringsmåten for et oppstartsselskap. Det får nødvendig kapital samtidig som det tidlig får en bekreftelse fra markedet på om det er noe å satse på eller ikke, sier han.
Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.