Det siste halve året har næringslivet etterspurt mer teknologikompetanse fra studenter som uteksamineres fra norske handelshøyskoler.
Visma-sjef Øystein Moan er blant dem som har tatt kontakt med rektor Frøystein Gjesdal på Norges Handelshøyskole (NHH) i håp om å overbevise ham om at programmering må på timeplanen igjen.
Les mer:
Mener NHH svikter
(+)
Moan er ikke den eneste arbeidsgiveren som gir tilbakemeldinger til skolene. Og mer teknologi og digital kompetanse er kun én av flere ting potensielle arbeidsgivere er på jakt etter.
Etterlyser «soft skills»
NHH gjennomførte ifjor en evaluering av kandidater fra masterutdannelsen, hvor blant annet 321 hr-ledere ga tilbakemelding, forteller Gjesdal.
Den viser at arbeidsgiverne stort sett er fornøyde, særlig med den økonomiske og analytiske kompetansen hos kandidater fra NHH.
- Næringslivet savnet en del «soft skills». Det samme sier kandidatene våre. Det å kunne gi presentasjoner, og det å samarbeide med andre i grupper og team på prosjekter var noe av det de etterlyste. Dette er fulgt opp gjennom endringer i kursportefølje og undervisningsmetoder, sier han.
- Hvorfor tror du dette er så vanskelig?
- Det er mange som klarer seg godt, men det er vanskelig å jobbe i team. Det er «alltid» noen som lurer seg unna, for eksempel. Det handler om å få alle til å bidra og føle at de bidrar. Det er ofte en dynamikk i grupper som gjør at noen føler seg misforstått, mens andre kanskje føler seg undertrykket og andre blir for dominerende. Det er den gruppedynamikken de må lære og forstå. Å bli god å til å presentere krever dessuten øvelse, sier NHH-rektoren.
Gjesdal ser også at næringslivet i større grad enn før ønsker seg tilpasningsdyktige kandidater.
- Næringslivet er veldig opptatt av å være tilpasningsdyktig. De vil ha kandidater som har lært å lære og som vil tilegne seg ny kunnskap som del av jobben. Vi er derfor glade for at kandidatene våre melder tilbake at dette er egenskaper som de har utviklet gjennom studiet, sier Gjesdal.
Internasjonale samarbeid
Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI opplever at næringslivet er blitt mer opptatt av kandidatenes evne til å arbeide på tvers av landegrenser og med internasjonale medarbeidere.
- I dag er det slik at alle studentene som går ut fra BI må forvente seg å måtte jobbe i en internasjonal kontekst. Å kunne jobbe i en internasjonal kontekst er like viktig i Oslo, Sogndal eller Førde - som det er å reise ut i verden for å gjøre det, sier Henjesand.
Evne til å jobbe i prosjekter på andre språk enn morsmålet, og ofte på tvers av kulturer, er følgelig blitt en verdsatt «skill».
- Dette kommer veldig høyt opp på listen over hvilke ferdigheter næringslivet ønsker, sier BI-rektoren.
I likhet med NHH, opplever BI at arbeidsgiverne også jakter kandidater med digital kompetanse.
- Digital kompetanse ligger på topp. Samtidig er det forskjellige oppfatninger fra ulike deler av næringslivet om hva dette innebærer, sier Henjesand.
Anbefaler ikke tidlig spesialisering
Dekan Espen Gressetvold ved Handelshøyskolen i Trondheim, som er en del av NTNU, mener arbeidsgiverne er opptatt av bredde og kvalitet hos kandidater når de rekrutterer.
- Næringslivet etterspør kandidater med god og faglig bred plattform. Dette er noe av selve kjernen i økonomi- og administrasjonsutdannelser. Vi opplever at de er opptatte av helheten, sier han.
Bedrifter på jakt etter spesialiserte kandidater som revisorer og regnskapsførere, er mest opptatt av kvaliteten innenfor de avgrensede områdene. Med «kvalitet» menes gode karakterer og omdømmet til utdannelsesinstitusjonen, forklarer Gressetvold.
- Noen ganger virker det å ha en utdannelseinnen økonomi- og administrasjon viktigere enn akkurat hvilken spesialiseringsretning de har valgt, sier han.
Dermed bør ikke studenter spisse kompetansen sin for mye, ifølge dekanen:
- Vi ønsker ikke at studentene skal gå for langt i spesialiseringsretningen, men at de skal ha en bred utdannelse og mulighet til å spesialisere seg i den senere delen av studieløpet, sier han.
Utover dette merker NTNU-dekanen at det er blitt viktigere å kunne benytte ulike verktøy og være i stand til å gjennomføre gode analyser.
- Jeg tror også at det å jobbe i team er en viktig kvalifikasjon for de som er nyutdannet, sier Gressetvold.
Tekno på topp
Kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bekrefter tendensen høyskolene opplever.
- Automatisering og digitalisering er en megatrend. Det vil kalle på enda mer teknologisk kompetanse fremover - innenfor alle type utdanninger, mener han.
Siden 2014 har NHO gjennom sitt «Kompetansebarometer» kartlagt hvilke typer fagområder, utdannelser og egenskaper norske bedrifter har bruk for. Mønsteret et tydelig og stabilt:
Teknologi- og realfag ligger helt på topp, etterfulgt av økonomiske- og administrative fag, forteller Turmo.
Han er ikke overrasket over at arbeidslivet også ønsker at nyutdannede kandidater kan kommunisere og samarbeide godt med andre - helst i tverrfaglige team.
- Internasjonalt er det veldig fokus på «21st cenutry-skills». Det er den type kompetanse som blir nevnt her. Man tenker seg at dette er kompetanse som blir mer og mer viktig utover i det århundret vi er i nå, i tillegg til det faglige, sier kompetansedirektøren.
Han understreker at dette stiller krav til at studiestedene legger opp programmene sine slik at studentene får mulighet til å utvikle denne kompetansen gjennom studiet.
Mange av utfordringene man møter i arbeidslivet krever at du er fleksibel, kan samarbeide og jobbe tverrfaglig, begrunner Turmo.
Les også: Dette er de mest populære arbeidsgiverne
Norske ungdommer blir deprimerte av knuste karrieredrømmer
(+)
– Folk sier «pass på så du ikke ender i kassa på Kiwi.» Men det er jo 400 søkere på de jobbene
(+)
Se DNtv:
