Professor May-Britt Moser ble sammen med Edvard Moser og britisk-amerikanske John O’Keefe tildelt nobelprisen i medisin i 2014. I dag leder hun Kavliinstituttet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), et senter for nevrale nettverk.
53-åringen mener hun aldri hadde kommet så langt uten sin gode kollega, og tidligere ektemann, professor Edvard Moser.
- Det øyeblikket vi ble enige om å bygge en lab sammen, og at vi fikk ressurser til det, er nok avgjørende for suksessen vår, sier hun.
I denne sommerserien forteller et knippe mennesker fra norsk næringsliv, politikk og akademia om sin karriere. Hva er resultat av valg og tilfeldigheter?
Nobelprisen ekstremt viktig
Mens hun tok doktorgrad, fikk May-Britt Moser arbeide i labben til professor Per Andersen ved det som den gang het Nevrofysiologisk institutt i Oslo. Det hadde stor betydning, forteller hun. Det var også svært viktig for karrieren hennes at hun ble opplært av O'Keefe.
Uten deres oppdagelser, ville det ikke vært noen karriere, mener hun.
- Og selvfølgelig, det øyeblikket Nobel-komiteen bestemte seg for å gi oss Nobel-prisen i medisin, har vært ekstremt viktig.
Sammen med Edvard Moser har hun forsket og oppdaget en helt ny verden av egenskaper til hjerneceller.
- Vi har bygd opp et helt miljø, med over hundre personer fra ulike nasjoner, der vi gjør internasjonal ledende forskning. Vi bygde dette fra ingen ting i 1996.
Når det gjelder lederjobben hun har nå, viser hun til mange viktige støttepersoner både på senteret og ved NTNU.
- For ikke å snakke om de to døtrene mine, Isabel og Ailin, som har hjulpet meg med å beholde troen på meg selv.
Tøft for de unge
Moser forteller at hun alltid har hatt en visjon om å forstå hvordan hjernecelleaktivitet lager atferd, kognisjon og følelser. Dette er et karrieremål både hun og resten av senteret hun jobber ved strekker seg etter i dag.
- Jeg ønsker å forvalte ressursene vi har blitt tildelt på den best mulige måten, slik at vi kan strekke oss mot visjonen og oppnå fundamental ny forståelse om hjernen, sier Moser og legger til:
- Jeg har et mål om at vi skal være et utstillingsvindu som viser hvordan man kan gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser i et miljø der det er godt å være for både mennesker og dyr.
Hun mener det er gode muligheter for unge i dag som ønsker å drive med forskning.
- Jobbmuligheter har alltid gått opp og ned, både med motefag og i henhold til hva markedet trenger. Det er tøft for de unge, men med kreativitet og satsning på kvalitet er det store karrieremuligheter for de som er unge også i dag, sier hun.
Matias Hagen (22) viser deg hvordan du kan fange din første skapning i spillet Pokémon GO.
02:16
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(+)