Halvparten av unge mannlige ledere forventer at de vil få en gjennomsnittlig lønnsøkning på opp mot fem prosent de neste fem årene. Bare 40 prosent av de unge kvinnelige lederne svarer det samme.
Det er også langt flere menn enn kvinner som tror på en høyere lønnsvekst. 10 prosent av de unge mannlige lederne forventer i snitt å få en lønnsvekst på 20 prosent eller mer de neste fem årene.
Dette er et av funnene i Tendensrapport 2015, hvor konsulentselskapet Assessit har spurt over 100 tidligere deltakere i kåringen Årets Unge Ledere.
- Dessverre tyder dette på at unge kvinner er for beskjedne her. Men samtidig hører vi jo også snakk om at noen menn til tider overvurderer sine egne evner, sier prosjektleder Anne Mørup-Andersen i Assessit til DN.
Tendensen er nemlig klar:
De forventningene man har med seg inn i en forhandlingssituasjon kan ha en sammenheng med det resultatet man får.
Må bli flinkere til å stille krav
- Han man større forventninger med seg inn i forhandlingene, vil jeg tro at det er større sjanser for å få mer. Det er imidlertid ingen grunn til at kvinner skal forvente mindre i lønnsøkning. Kvinner har vist at de er minst like tøffe og dyktige i forhandlinger, men unge kvinner må bli flinkere til å stille krav - og kan godt bli litt «frekkere» i den forbindelse, sier Mørup-Andersen.
- For det er dessverre slik at lave forventninger kan gi lavere resultat, selv om statistikken ikke sier noe om dette, sier hun.
Nylig oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 86,8 prosent av menns månedslønn i 2013. Denne forskjellen har vært relativt stabil de siste 20 årene.
For et par uker siden varslet Telenor at selskapet vil innføre global minstestandard for betalt fødselspermisjon til kvinnelige ansatte.
Dette var et tiltak for å øke mangfoldet i selskapet og for å få flere kvinner i lederstillinger.
- Kvinner har blitt tøffere, men vi har et stykke igjen og kan fortsatt kreve mer. Vi må rangere oss selv høyere, sier Anne Mørup-Andersen.
Leder Gisle Hellsten på karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) understreker at lønnsforhandlinger nettopp er forhandlinger.
- Legger man seg på et for lavt nivå i utgangspunktet, da gjør man det veldig enkelt for arbeidsgiver. Du må ha noe å gå på, sier han til DN.
Han vil gi nøyaktig samme råd til kvinner og menn:
- Forbered deg så godt du kan. Finn ut hvor mye du er verdt. Hva tjener personer som du kan sammenligne deg med? Dette er noe du ikke må hoppe bukk over, sier han.
Å bare kreve en sum uten å rettferdiggjøre det, virker imidlertid bare latterlig, understreker han.
- Du må synliggjøre kravet ditt. Fortell hvorfor du fortjener den lønnsøkningen du krever. Hva får arbeidsgiveren din igjen for å investere i deg og gi deg et slikt lønnshopp? Ikke vær redd for å si at du er flink. Det er en grunn til at de ansatte deg. Men å true med å slutte i jobben hvis du ikke får det du vil ha - det er ingen smart strategi, sier han.
Lønnsforhandlinger handler dessuten om mer enn bare penger, påpeker Hellsten.
- Du kan også forhandle deg til mer fleksibilitet, som for eksempel mulighet for hjemmekontor. Videreutdanning kan også være vel så mye verdt som litt mer penger hver måned.
Sykehuset i Østfold har utviklet et dataprogram som gir de ansatte mulighet til å bli kjent med den nye arbeidspalssen før den åpner.
00:57
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
