Revisjonsgiganten Deloitte i Storbritannia har i høst bevisst «sladdet» deler av jobbsøkernes cv. Selskapet har bestemt at det ikke skal vite hvor kandidatene har gått på skole når de vurderes.
Den «universitetsblinde» rekrutteringsstrategien er for å hindre at man bevisst eller ubevisst favoriserer en person som har gått på en bestemt skole. Selskapet har satt i gang tiltaket for å sørge for mer mangfold blant de ansatte.
I et intervju med Linkedin sier Victoria Lawes, sjef for ressursavdelingen i britiske Deloitte, at et av Storbritannias største problemer er mangelen på sosial mobilitet.
Studenter fra velstående familier går ofte på anerkjente universiteter som Oxford og Cambridge, som gjerne leder dem til høyprofilerte stillinger i toppselskaper.
- Dette følger vi med på og synes er spennende – samtidig som vi selvfølgelig må erkjenne at det er litt andre forhold i England enn i Norge, sier Deloittes sjef i Norge, Aase Aamdal Lundgaard.
Vurderer å «oversette» til norsk
Lundgaard har tidligere sagt til DN at hun anbefaler unge studiesøkere ikke å fire på kravene til studiested, fordi det er store kvalitetsforskjeller mellom skolene.
Det står hun fortsatt for, og peker på at de engelske forholdene er noe annet.
På egne nettsider trekker Deloitte frem flere forhold som viser at store andeler av samfunnseliten i Storbritannia har gått på privatskoler:
32 prosent av parlamentsmedlemmene, 54 prosent av toppsjefene i de 100 største selskapene og 70 prosent av høyesterettsdommerne har gått på privatskole. Bare 7 prosent av den samlede befolkningen har gjort det samme.
- Det ligner ikke på slik vi har det hos oss. Men vi skal tenke om vi kan oversette det til en norsk kontekst. Grunntanken bak dette berører jo ubevisste holdninger. Det går også på kjønn, etnisitet og lignende. Hvis vi klarer å nøytralisere det tenker jeg vi vil kunne få et større mangfold hos oss, sier Lundgaard.
- Bagasje kan påvirke valget
Selv om Lundgaard ikke ser for seg å «gjemme» informasjon om jobbsøkernes studiested fra dem som skal ansette, mener Lundgaard at det kan være aktuelt å for eksempel ikke la rekruttererne se navn, kjønn og/eller alder.
- Hvis man eliminerer den delen kan det hende vi finner dyktige medarbeidere som vi ellers ikke ville ha sett. Det er ikke slik at vi sorterer søkerne på navn eller kjønn i dag. Men det er mange intervjuteam som kan ha ulik bagasje med seg. Vi kan ikke se bort fra at det kan påvirke valget, sier hun.
Lundgaard tror slike rekrutteringsgrep blir viktigere fremover.
- For det første er verden mer global, vi trenger mer kulturforståelse og forskjellig type kompetanser. Det er mye som skjer rundt oss som gjør at vi må tenke nytt. For eksempel tenke at ikke alle skal se like ut og komme fra handelshøyskoler eller ha ingeniørutdannelse. Det er verdt å reflektere over om ikke vi trenger et større mangfold i organisasjonen fremover for å utvikle oss for fremtiden, sier Deloitte-sjefen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.