- Tre kjennetegn ved den norske forvaltningen har vært at den skal være nøytral, lojal og faglig uavhengig, sier Anne Lise Fimreite, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) til DN.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ville at departementets kommunikasjonssjef Anne Marie Storli skulle gi mer «partipolitisk bistand». Da hun nektet, ble hun bedt om å gå.
- Jeg kan bekrefte at jeg, uten forvarsel, fikk beskjed om at jeg var uønsket i stillingen min, sier Storli til DN.
Les hele saken her:
Fjernet ansatt som ikke ville hjelpe Frp
(DN +)
Storli ba om en begrunnelse for at statsråden ville ha henne bort. Da viste departementsråden til misnøye med leveransene og at avdelingen var for lite «på».
Eksemplene som ble brukt var Solvik-Olsens E6-tur ifjor sommer, der Storli mente det ville være feil av departementet å etterkomme statsrådens ønske om å kontakte ordførere og Frp-lag for å planlegge arrangementer underveis.
Solvik-Olsen skal også flere ganger ha ønsket at kommunikasjonsavdelingen skulle uforme pressemeldinger med kritikk av den rødgrønne regjeringen.
Han sier til DN at han ikke kommenterer personalmessige forhold som departementsråden har ansvar for.
- En dreining
Anne Lise Fimreite understreker at hun ikke mener noe om denne konkrete saken, men at hun uttaler seg på generelt grunnlag om problematikken og balansegangen mellom politikk og forvaltning.
- Hvis embetsverket blir partipolitisk, da vil dette være noe helt nytt i Norge, sier hun.
- Ansatte i embetsverket skal være lojale mot regjeringen, men partipolitisk nøytrale. Og hvis statsråden kommer opp med en spinnvill idé, skal de si at det du foreslår nå er uforsvarlig om det legges faglige kriterier til grunn. De tre verdiene som kjennetegner forvaltningen kan stå litt i motsetning til hverandre, men det er nettopp dynamikken mellom verdiene som gjør at det har fungert, sier Anne Lise Fimreite.
Hun peker på at systemet er rigget annerledes i dag enn det var for eksempel på 70/80-tallet.
- Det har blitt en dreining i at embetsverket nå er blitt statsrådens sekretariat. De ansatte skal ikke jobbe partipolitisk, men iverksette regjeringens politikk. Og det er en hårfin balansegang her. For når bikker det over? Det er en veldig vanskelig balansegang, sier hun.
Hun har selv skrevet et debattinnlegg om et eksempel på at det kan bikke over. Det var i Anundsen-saken:
Javel, justisminister!
(DN +)
- Der bikket det over på feil side. Om det har skjedd i dette tilfelle, det vet jeg ikke noe om, sier Fimreite.
Les også: - Dette virker skikkelig drøyt
- Vanskelig gråsone
Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen (UiB) sier til DN at denne saken er et signal om at embetsverket er i ferd med å gli i retning av å bli et politisk sekretariat i stedet for å være et sekretariat for politisk ledelse.
- Embetsverket skal gi faglige råd, det er jobben deres. Men ikke politiske råd. Der går grensen. Men det finnes en gråsone her som er intrikat å håndtere, sier Lægreid.
Han tror denne typen gråsone er spesielt vanskelig å takle for kommunikasjonsavdelingene i departementene.
- Denne saken antyder at det er i ferd med å gli i retning av et amerikansk spoil-system. Faren ved dét er at det blir vanskeligere å skille mellom partipolitikk på den ene siden og faglige råd på den andre siden. Hvis det blir slik at en statsråd nå kan kvitte seg med embetsfolk man ikke liker, da har vi i så fall fått en ny politisk tradisjon i Norge, sier Per Lægreid.
I USA byttes det ut langt flere statsansatte ved skifte av politisk ledelse enn det gjøres i Norge.
Les også:
Norges Bank frykter tapsbølge i oljeservice
Røkke-selskap tapte kontrakt - varsler nye kutt (DN+)
Spår oljeprisen tilbake til bunn-nivå fra 2008
Se DN TV: Hvordan lykkes som gründer?
