I dag startet ankesaken der Høyesterett skal ta stilling til om den aksepterer PSTs beslag av filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens upubliserte filmmateriale.
- Jeg tror Høyesterett tar saken fordi de ser at den er viktig, sier Rolfsen til DN før retten settes tirsdag. Han sier han er ny på dette og er spent på hvordan det kommer til å foregå.
- Hva er det viktigste for deg i denne saken?
- At vi vinner, sier Rolfsen.
Optimistisk
- Vi har tapt i to instanser, men er optimistiske i forkant av ankesaken i Høyesterett, sier advokat Kim Gerdts i advokatfirmaet Brodtkorb & Gerdts som fører saken for Rolfsen, som mener det især er to punkter som skal belyses i løpet av halvannen dag i landets høyeste rettsinstans: retten til vern av kilder og hvorvidt materialet er av avgjørende betydning for PSTs etterforskning.
Opptakene på minnebrikker og harddisk som ble tatt fra Rolfsens hjem den 8. juni i år viser blant annet en 18-åring under en kjøretur til Göteborg der han senere blir arrestert av svenske Säkerhetspolisen, mistenkt for å skulle reise til Syria for å bli fremmedkriger for IS. Råmaterialet er fra innspillingen av en dokumentarfilm Rolfsen lager om islamistgruppen Profetens Ummah.
Les også: Ubaydullah Hussain siktet for rekruttering til terror
PST er representert av statens prosessfullmektig, førstestatsadvokat Jan Fredrik Glent ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen kriminalitet. Den hemmelige tjenesten mener opptakene kan avsløre rekruttering av norske fremmedkrigere, og har i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett fått støtte for at beslaget ikke er i strid med kildevernet. PSTs etterforskning dreier seg i hovedsak om hvorvidt 18-åringen var på vei til å slutte seg til IS, og om Ubaydullah Hussain og Profetens Ummahs rekrutterer IS-soldater i Norge.
Får hjelp fra Redaktørforeningen
Etter dommen i Lagmannsretten erklærte Norsk Redaktørforening partshjelp til Rolfsen dersom saken skulle komme opp i Høyesterett. Det innebærer at en av landets fremste eksperter på medierett, ytringsfrihet og kildevern, foreningens advokat Vidar Strømme, vil avholde egen prosedyre. Det hilser Rolfsens advokat velkommen.
- Det er veldig bra. Vi har et veldig godt samarbeid og advokat Strømme er svært kompetent, sa Gerdts til DN i forkant av ankesaken.
Les også: Kildevernet prøves for Høyesterett
I tillegg til Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, har Knut Olav Åmås i Fritt Ord, William Nygaard i Norsk Pen, Thomas Spence i Norsk Journalistlag og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund offentlig gått ut og støttet Rolfsens sak. Sistnevnte tok sågar initiativ til en kronerulling for å hjelpe filmskaperen med å finansiere saken mot det de nevnte aktørene mener er et angrep på pressens kildevern og som de frykter vil få ringvirkninger. Både Jensen og Løken Stavrum er til stede i Høyesterett tirsdag for å følge saken.
Så langt har imidlertid saken ikke kostet Rolfsen noe, skal vi tro hans advokat.
- Vi har en ubetalt regning som vi vil komme til å kreve dekket dersom vi får medhold i Høyesterett, sier Gerdts, som ikke vil si noe om hvor stor den ubetalte regningen er.
- Jeg har sagt til Ulrik at vi bare venter nå, sier han.
Kan nekte å oppgi kilder
Det juridiske kildevernet er forankret i straffeprosessloven §125 og tvisteloven §22-11 og er en lovbestemmelse som gir redaktører rett til ikke å oppgi sine kilder.
Også i pressens egne etiske regelverk Vær Varsom-plakaten:
3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
Les også:
PST får se filmene
Flere kilder vil trekke seg
Overfor NTB har Rolfsen understreket at politiets razzia hjemme hos ham ikke hadde som mål å stanse en konkret terrorhandling, da 18-åringen som var på vei til Syria hadde blitt arrestert 13 timer før politiet banket på filmskaperens dør. Filmskaperen har også uttalt til nyhetsbyrået at dokumentarfilmen hans nå står i fare.
- Folk er livredde for å bli assosiert med filmen, og frykter at vi ikke kan kildebeskytte dem. Det er i alle fall et halvt dusin medvirkende som prøver å komme seg ut av filmen nå, sier Rolfsen som gjennom sin film vil eksponere tanker og handlinger, og gi folk bedre innsikt i vestlige IS-krigeres univers.
Fra før er Rolfsen kjent for å skildre kritiske forhold i det norsk-pakistanske miljøet i Norge gjennom spillefilmer som «Izzat» i 2005 og «Haram» i 2014, i tillegg til dramaserien «Taxi» som ble sendt på NRK i 2011.
Se på DNtv: - En Kafka-prosess
