Kinesiske myndigheter lover en stabil økonomisk vekst. Verdenshandelen har svekket seg i år og Kinas handelspartnere er hardt rammet. Det kan bli verre, spår Oxford Economics.
Publisert:
Oppdatert:
ENDRING. Den økonomiske veksten i Kina forventes å havne på syv prosent i år, men handelen svekkes. Illustrasjonsbilde fra Shanghai. FOTO: REUTERS/Edgar Su
(Foto: Reuters)
Mer...
Morten Iversen
Den økonomiske veksten i Kina forventes å havne på syv prosent i år og «over 6,5 prosent» årlig frem til 2020, ifølge myndighetene.
Målet er en stabil økonomisk vekst for Kina. Det er ikke ensbetydende med at Kinas handelspartnere får ta del i denne veksten.
Handelspartnere rammes
De siste handelsstatistikkene fra Kinas handelspartnere viser en betydelig svekkelse i handelen med Asias største økonomi.
Japan, Sør-Korea og Taiwan har alle opplevd en betydelig lavere etterspørsel i eksporten til Kina. Det samme gjelder råvareeksportører.
«Kina står for rundt 10 prosent av verdenshandelen og spiller en viktig rolle i regionale produksjonsnettverk. En svakere kinesisk import vil ha en betydelig innvirkning på de nære handelspartnerne som Japan og Sør-Korea. Konsekvensen kan bli at rentene faller til null i store deler av Asia», skriver Capital Economics i en ny rapport.
Industrilandene i G7-gruppen vil bli berørt i mindre grad.
«Eksponeringen til Kina gjennom handel er mellom én og to prosent for de fleste europeiske land – nærmere fire prosent for Tyskland og fem prosent for Japan. Men de indirekte konsekvensene av en svakere vekst i Asia vil ha en innvirkning», skriver et team av økonomer i rapporten «Hvordan Kina kan ryste verden».
Den kinesiske økonomiske veksten har falt fra i gjennomsnitt over 10 prosent fra årtusenskiftet til 2008 – til 7,5 prosent siden finanskrisen.
«Kina er viktig på grunn av den spektakulære veksten de siste 25 årene. Dette betyr at de har en større innvirkning på verdensøkonomien. Kina står for 11 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt – 11 prosent når dette er kjøpekraftjustert», påpeker Capital Economics.
En tredjedel av den australske eksporten havner i Kina, 28 prosent av den sørkoreanske og nesten 20 prosent av den japanske. Japanske selskaper har fabrikker spredt over hele Asia som eksporterer til Kina. Disse er hardt rammet av svakere etterspørsel fra Kina.
For flere land i Sørøst-Asia utgjør eksport til Kina 10 til 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. En ti prosent svekkelse i den kinesiske importen kan redusere den økonomiske veksten med 1 til 1,5 prosent.
«Den indirekte handelseffekten er også viktig. I virkeligheten vil et sjokk fra Kina være større enn hva enkle statiske estimater antyder», skriver Capital Economics.
Kina står for over halvparten av verdens etterspørsel etter jernmalm og sement – og over 40 prosent for kull og stål. Prisene for disse råvarene og produktene har stupt i år. Dette har rammet råvareprodusenter som Australia, Indonesia og Brasil hardt.
Direkte utenlandske investeringer i Kina av selskaper i industriland er på 1500 milliarder dollar. Oxford Economics antyder at disse investeringene gir en årlig avkastning på 130 milliarder dollar i året.
En svekkelse i den kinesiske økonomien vil ramme internasjonale selskaper som er eksponert mot Kina hardt.
I rapporten antydes det at en 15 prosent svekkelse i aksjekursene vil redusere verdens bruttonasjonalprodukt med 0,4 prosent det første året – og 0,7 prosent på to år.
Kan bli tap for banker
Det kinesiske finansmarkedet er lukket sammenlignet med industrilandene. Utenlandske investeringer i kinesiske aksjer er på rundt 700 milliarder dollar og et par hundre milliarder dollar i gjeld. Dette er 10 prosent av eksponeringen de hadde mot USA før finanskrisen.
Eksponeringen er langt større hvis vi ser på «stor-Kina» i stedet for Kina alene. Mest utsatt er britiske finansinstitusjoner med 200 milliarder dollar eksponering mot Kina og ytterligere 390 milliarder dollar til Hong Kong og Taiwan. Amerikanske banker har 198 milliarder dollar og japanske 172 milliarder dollar.
«Disse tallene tyder på at bankene kan bli påført tap på flere titall milliarder dollar. Dette er ikke en systematisk fare, men heller ikke ubetydelig», skriver Adam Slater hos Capital Economics.
I neste uke vil analyseselskapet legge frem en detaljert modell som viser hvordan Kinas handelspartnere vil bli påvirket av en svekkelse i verdens nest største økonomi.
Markedene
Det var liten aktivitet ved de asiatiske aksjemarkedene på fredag morgen uten de store nyhetene. Ved lunsjtider har dette tatt seg noe opp og de fleste aksjemarkedene er høyere.
Med unntak av Singapore-bøesen ligger alle de asiatiske nøkkelindeksene an til å havne høyere for denne uken.
Den kinesiske sentralbanken kutter de korte rentene de gir til banker fra fredag. Dette blir sett på som et tiltak for å tilføre bankene mer likviditet som kan lånes ut til små- og mellomstore selskaper.
DN Direkte gir deg siste nytt om markedene fra Asia til Europa de neste timene.
Se DNtv: Telenor-sjefen nekter juks(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Sigve Brekke nekter juks
Konsernsjef i Telenor Sigve Brekke mener han ikke har jukset med sitt CV.
