Gigantselskaper i kulissene bak Kinas fotballrevolusjon

I dag stenger det kinesiske overgangsmarkedet i fotball. I de siste to månedene har milliardsummer skiftet hender, og flere internasjonale toppspillere har tatt veien fra Europas fotballelite til den kinesiske toppserien.

Spillerne fristes med lukrative kontrakter i kinesiske klubber, og europeiske toppklubber lar seg overtale av rekordsummer for å gi slipp på toppspillere (se bildeserie nederst i saken).

Selskaper med omsetning opp mot flere hundre milliarder kroner i året og tette bånd til kommunistpartiet dominerer eierskapene i de kinesiske klubbene (se faktaboks). Selskapene bak den kinesiske fotballrevolusjonen har både politiske og økonomiske motiver bak å involvere seg i fotballen.

Politisk motivert fotballrevolusjon

Det kinesiske kommunistpartiet har en uttalt politikk om å løfte Kina som fotballnasjon.

I 2014 ble fotball gjort obligatorisk i kinesiske barneskoler, og i år blir sporten mulig å velge som en del av opptakskravene til kinesiske universiteter. Det er allerede bygd flere tusen fotballbaner på skoler over hele landet, og innen 2017 skal 20.000 skoler få nye fotballfasiliteter med et mål om å oppfostre over 100.000 nye spillere.

Ifølge tidsskriftet The Economist har Xi Jinping, Kinas president siden 2012, vært en lidenskapelig fotballfan siden barndommen. Allerede mens han var visepresident i 2011 skal han ha hatt et uttalt mål om at Kina både skal kunne arrangere og vinne et VM.

Det kinesiske kvinnelandslaget var lenge blant verdens aller beste, men befinner seg nå på en 17. plass på FIFA-rankingen. Herrelandslaget er rangert som nummer 93 i verden.

Rydder opp i korrupsjon

Kommunistpartiets øverste ledelse har også gjennom flere år satt kampen mot korrupsjon i landet høyt på den politiske agendaen. Den kinesiske fotballigaen var frem til for få år siden vært preget av korrupsjon og kampfiksing. Her spiller de store selskapene i kulissene en egen rolle.

- De store selskapene bak disse klubbene har både et forretningsmessig og politisk motiv, sier den Beijing-baserte forvalteren og investoren Chris Rynning (48) til DN.

Han er styreformann ved det norske handelskammeret i Beijing. I tillegg til rollen som styreformann ved handelskammeret jobber han aktivt med å koble kinesisk næringsliv med europeiske toppklubber.

- Når presidenten ønsker å rydde opp i korrupsjon, har han ikke noe valg enn å også ta tak i noe av det mest synlige for folk flest, nemlig fotballen. Selskapene bak klubbene vil sende et signal til Beijing om at de kan være med på å rydde opp, og score politiske poeng, sier Rynning.

Et eksempel på dette er den kinesiske fotballklubben Guangzhou Evergrande Taobao, som i fjor vant den kinesiske serien for femte gang på rad. I 2010 var klubben i sentrum av en av de største kampfiksingsskandalene i kinesisk historie. Klubben rykket ned, flere medlemmer av klubbens ledelse ble fengslet og klubben ble kjøpt opp av eiendomsselskapet Evergrande Real Estate Group.

Selskapet ryddet opp i klubben og investerte tungt i nye spillere og trenere i årene som kom. I senere tid har også internettselskapet Alibaba kommet inn som eier. Nylig solgte klubben en av sine stjernespillere, brasilianske Elkeson (26), til den rivaliserende klubben Shanghai SIPG. Begrunnelsen var ifølge klubben å støtte kinesiske lags konkurranseevne internasjonalt. I en uttalelse sa klubben: «for nasjonens ære godtok vi overgangen.».

Det handler om penger

- Du kan ikke se bort fra det faktum at penger er hovedfaktoren, har den tidligere landslagssjefen for England, Sven-Göran Eriksson (68), tidligere sagt. Han ble hentet inn som trener for Shanghai SIPG i 2014.

Under hans ledelse har klubben blant annet hentet den ghanesiske fotballprofilen Asamoah Gyan, med bakgrunn fra blant annet Udinese, Sunderland og den emiratiske klubben Al Ain FC. Det skapte furore i fotballverden da han i fjor ble hentet til klubben med en antatt ukelønn på tre millioner kroner - blant verdens høyeste.

Tapsprosjekter

Klubbene som tilbyr ukelønner på flere millioner kroner til spillere og bruker hundrevis av millioner på spillerkjøp er i dag pengesluk for eierne.

- Isolert sett vil selvfølgelig Shanghai SIPG ha en negativ økonomisk balanse, fordi vi har store overganger, høye lønninger og ganske lave inntekter, har Mads Davidsen, en del av Erikssons trenerstab i klubben, tidligere sagt til fotballnettstedet Goal.

Han hevdet også at markedsføringseffekten for eierskapet i klubbene er verdt mer enn pengene som pumpes inn.

- Jeg er overbevist om at pengebruken er bærekraftig over tid. Tv-rettighetene vil nok øke i verdi, og dermed vil store selskaper etterhvert pumpe markedsføringsmidler inn i klubbene. Dette er en av de mest populære sportene i et land med over én milliard TV-seere, sier Rynning.

Det kinesiske forsikringsselskapet China Ping An Insurance ble ligaens hovedsponsor i 2014, og signerte en avtale verdt 150 millioner yuan i året frem til 2018, ifølge kinesiske medier. Det tilsvarer omtrent 200 millioner norske kroner, og er en mangedobling av den forrige sponsoravtalen.

Til sammenligning har den britiske storbanken Barclays betalt nesten en halv milliard kroner per sesong for å være Premier Leagues hovedsponsor frem til inneværende sesong.

Den kinesiske fotballsesongen sparkes i gang 4. mars.

Bildeserie over profilerte fotballoverganger til Kina dette overgangsvinduet:

Følg markedet på DN Investor

Les også på DN.no:

Norske fotballinntekter: Passerte milliarden (DN+)

170 kan miste jobben i oljeserviceselskap  

Maaemo i Oslo får tre Michelin-stjerner  

Donald Trump har vunnet i Nevada  

Oljeavhengigheten struper Russlands økonomi (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNTV:

Se Erna Solberg spille fotball