Prøver å løfte sløret på Kinas hemmelige gigantfond

Etter den spektakulære børsuroen i Kina det siste året, har kinesiske myndigheter gått inn med jernhånd for å styre markedene i riktig retning. Kina har opprettet et redningsfond for aksjemarkedet, styrt av de største finansinstitusjonene i landet.

Myndighetene holder likevel kortene tett til brystet overfor resten av verden om hva de faktisk gjør. Hvor mye som er brukt, hvor mye som er tilgjengelig å bruke og nøyaktig hva midlene brukes til, er vanskelig å vite.

Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs gjør likevel et forsøk. En utregning banken har gjennomført viser at kinesiske myndigheter så langt i sommer har brukt 144 milliarder dollar i offentlige midler på å regulere markedet, skriver Financial Times torsdag.  Det tilsvarer omtrent 1.200 milliarder norske kroner.

Sentral finansspiller med 322 mrd.

Goldman Sachs, som kun tar for seg offentlige midler i utregningen, anslår at China Securities Finance Corp, den statlige finansinstitusjonen med hovedansvar for å sprøyte inn kapital for å regulere markedet, har omtrent 322 milliarder dollar tilgjengelig, hvorav overnevnte 144 milliarder allerede er brukt i markedet.

Pengene kommer hovedsakelig fra lån gitt av større kommersielle banker. De øvrige midlene hentes fra egenkapital og fra obligasjoner utstedt i begynnelsen av juli.

Lån og kjøp

I juni og juli ble pengene ifølge Goldman Sachs brukt på direkte investeringer i aksjer og verdipapirfond i tillegg til å låne ut penger til meglerhus for å støtte deres aksjekjøp.

Utregningen til Goldman Sachs er gjort ved å sammenligne den målbare kapitaltilgangen i kinesiske markeder i juni og juli med hvor mye kapital Goldman Sachs selv regner med behøves for å opprettholde dagens børsnivå.

En sammenstilling fra nyhetsbyrået Reuters (se nederst i saken) viste tidligere i sommer at kinesiske myndigheter totalt sett har satt av 5000 milliarder kinesiske yuan, som tilsvarer 800 milliarder dollar eller rundt 6590 milliarder norske kroner, i både offentlige og private midler for å sikre seg mot et børskrakk.

Hemmelighold

Kinesiske myndigheter holder tett om pengebruken hovedsakelig fordi landets beslutningstagere vil unngå frykt for at pengene tar slutt, skriver FT.

Forrige uke falt aksjemarkedene med 10 prosent på rykter om at kinesiske myndigheter tegnet opp en «exit»-strategi for reguleringen av aksjemarkedet.

- Vi tror den nåværende frykten for kinesiske myndigheters potensielle tilbaketrekning fra å støtte markedet er overdrevet, skriver Goldman Sachs-analytikeren Chengjie Liu ifølge avisen.

- Ettersom myndighetene nettopp har brukt en betydelig sum på å stabilisere markedet er det for tidlig å reversere kursen, gitt hvor nervøst markedet fortsatt er, skriver han videre.

Spektakulær børsutvikling

De kinesiske fastlandsbørsene i Shenzhen og Shanghai opplevde en børsoppgang på omtrent 150 prosent på ett år. Millioner av kinesere kjøpte aksjer, ofte med lånte penger, for å ta del i oppgangen.

Så stupte børsene med henholdsvis 30 og 40 prosent tidligere i år, før Kina gikk inn med en redningspakke til aksjemarkedet på flere hundre milliarder kroner. Aksjekursene økte etter det, og har stabilisert seg noe de siste ukene.

Shenzhen-børsen er ned omtrent 0,7 prosent torsdag. Shanghai-børsen er ned omtrent 0,9 prosent. Shanghai Shenzhen CSI 300-indeksen er en sammenstilling som viser børsutviklingen til de to fastlandsbørsene. Den er ned 27 prosent fra toppen i juni, nesten på samme nivå som etter børskrakket i juli.

Les også på DN.no:

Meglerhus: Tror oljeprisene vil falle ytterligere

John Fredriksen-selskap har kjøpt én million aksjer i Norwegian Property  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Duket for britisk «supertorsdag»  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNTV: - Enhver bilimportørs store, våte drøm