Haag-domstol avviser Kinas krav i Sør-Kinahavet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken er oppdatert.

Kina har ikke grunnlag for å kreve historiske rettigheter over øyer i Sør-Kinahavet, heter det fra domstolen. Domstolen avviser Kinas såkalte nipunkts linje, som vil legge beslag på om lag 90 prosent av Sør-Kinahavet.

Kina har også krenket Filippinenes suverene rettigheter ved å ikke hindre kinesiske båter i å fiske i sonen, heter det i kjennelsen fra domstolen. Den viser også til at Kina har bygget kunstige øyer i Filipinenes økonomiske sone og har forstyrret filippinsk oljeleting.

Filippinenes utenriksminister Perfecto Yasay sa til journalister i Haag at han ønsker avgjørelsen velkommen. Kina var raskt ute med å avvise den.

– Kina aksepterer ikke og anerkjenner ikke avgjørelsen, heter det fra Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua.

Uavklart sikkerhetssituasjon

– Det er lite sannsynlig at Kina vil trappe ned sin aktivitet i Sør-Kinahavet etter Haag-domstolens avgjørelse. Nå er det store spørsmålet hva dommen har å si for sikkerhetssituasjonen i området, sier Marc Lanteigne, seniorforsker og Kina-ekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener det finnes to mulige utfall for utviklingen av konflikten videre. Det første er at konflikten trappes ned og at Kina forsøker å gjenoppta bilaterale samtaler med den nye filippinske regjeringen.

– Dette utfallet vil fortsatt by på en problematisk og uavklart sikkerhetssituasjon, men vil i hvert fall ikke føre til noen eskalering med det første, sier Lanteigne.

Den andre muligheten er at Beijing bestemmer seg for å trappe opp aktiviteten i området og på øygruppen Panatag-revene.

– Oppbygging av kinesiske fasiliteter her vil være urovekkende både for Filippinene og USA. I tillegg kan Kina komme til å innføre en forsvarssone i luftrommet over Sør-Kinahavet, sier Lanteigne.

Kina innførte dette over Øst-Kinahavet i 2013, noe som betyr at alle fly som krysser sonen, må etablere kontakt med kinesiske myndigheter.

«Chexit»

Demonstranter fra begge land samlet seg utenfor domstolens lokaler i Haag rett før avgjørelsen skulle offentliggjøres, og i Manila samlet det seg en folkemengde utenfor det kinesiske konsulatet. Her holdt de opp skilt med «Chexit» og ropte «Kina ut av filippinsk farvann!».

I Kina publiserte avisen Folkets Dagblad, allerede før kjennelsen, overskriften «Voldgift ugyldig». I over en måned har kommunistpartiet forsøkt å diskreditere FNs juridiske hovedorgan.

Krav fra 1949

Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rettigheter i noen av de samme områdene.

Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt. De siste årene har Kina blant annet bygd ut holmer og skjær i farvannene, noe som har vakt sterke reaksjoner fra både nabolandene og USA.

Kina har imidlertid boikottet voldgiftssaken og hele tiden sagt at de ikke akter å rette seg etter domstolens avgjørelse. Det var Filippinene som i 2013 brakte saken inn for domstolen. (©NTB)