Kina vil endre barnepolitikken til at alle par kan ha to barn.
Det melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua torsdag, ifølge Bloomberg News.
Det kinesiske nyhetsbyrået siterer et kommuniké utstedt av Kommunistpartiet etter et fire dager langt møte i Beijing for å kartlegge landets kurs de neste fem årene.
De nye reglene er en stor liberalisering av Kinas restriksjoner på familieplanlegging.
I 2013, etter tiår med en streng ettbarnspolitikk, åpnet Kommunistpartiet for at par kan få ha to barn hvis en av foreldrene er enebarn.
- Nødvendig
Økonom og Asia-ekspert Ole André Kjennerud i DNB Markets mener Kinas nye barnepolitikk er et steg i riktig retning.
- Det er kjempenødvendig å gjøre det, sier han til DN og peker på at aldringen i landet nå har begynt å slå inn.
Kjennerud peker på at smutthull frem til i dag i praksis har gjort det mulig for kineserne å få 1,5 barn. Men til tross for dette har fødselsratene i Kina falt - i likhet med mange andre asiatiske land.
Dermed må flere politiske tiltak på plass før fødselsratene igjen begynner å stige, tror Kjennerud.
- I byene har det etterhvert blitt veldig kostbart å få flere barn. Foreldrene har gjerne karrierer de vil ta vare på, og med et begrenset velferdssystem, med begrenset mulighet for barnepass blir det vanskeligere. Så selv om de nå retter på politikken, er det ikke sikkert de klarer å endre vanene og preferansene til folk, sier DNB-økonomen.
Trenger barnehager
Den samme tendensen ses i andre asiatiske land, deriblant Korea, Japan og Singapore.
- Fødselsratene er ekstremt lave til tross for at de der får lov til å få flere barn, sier Kjennerud.
Han mener Kina nå må legge til rette for innbyggerne til å få flere barn, på samme måten som det er gjort i Skandinavia: gjennom institusjoner.
- Full barnehagedekning som er tilgjengelig for alle samfunnslag - uahengig av inntekt, er kjempeviktig, tror han.
Videre må mødre få muligheten til å fortsette å være i arbeid og bygge karriere også etter at de har fått barn. Da trengs det aksept i arbeidslivet til å gå hjem etter åtte timer, og ikke tolv, slik den utbredte praksisen er i dag, ifølge Kjennerud.
- Har Kina råd til å innføre slike tiltak?
- Én måte å se det på, er som tapsminimering. Det koster penger å bygge velferd, men du kan få igjen for det gjennom økte fødselskull og dermed vekst i arbeidsstokken lenger ut i tid, sier DNB-økonomen.
- Kjempeproblem
En økt arbeidsstokk vil generere flere skatteinntekter og bedre balansen mellom dem som er arbeid og dem som er pensjonister.
- Det er et kjempeproblem for Kina for lang sikt, påpeker Kjennerud.
Han forklarer at det er tett sammenheng mellom endringer i befolkningssammensetningen og landets inflasjon over tid.
Undersøkelser i blant annet Japan har vist at demografiske endringer og aldring har innvirkning på både prisvekst og realvekst i økonomien.
For Kina, som har en relativt åpen økonomi hvor en stor andel av verdiskapningen (BNP) skjer gjennom eksport, tror Kjennerud også resten av verden kan bli påvirket.
- Dersom denne sammenhengen også gjør seg gjeldende i Kina, vil det bety at aldring i Kina vil kunne trekke prisveksten ned globalt. Det betyr igjen lavere renter enn vi normalt har sett, sier han.
Les også: - Generelt sur stemning blant norske husholdninger
Bankgigant kutter 35.000 stillinger
- Økonomisk er det egentlig en katastrofe
Se også:
Han svømte frivillig 1,5 time i iskaldt vann:
