Mulig forklaring på Kina-sjokket: - Nå driver alle med valutakrig
Dagens nyhet kan være et tegn på at Kina kaster seg på bølgen, mener porteføljeforvalter Olav Chen.
Publisert:
Oppdatert:
OVERRASKET. Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning mener trekket fra kinesiske myndigheter er overraskende. Arkivbilde tatt i en annen sammenheng. Foto:
(Foto: Øyvind Elvsborg)
Mer...
Tirsdag morgen svekket kinesiske yuan seg med nesten to prosent mot dollar: Det største fallet på én dag noensinne, ifølge Reuters.
Dette skjer etter at Den kinesiske sentralbanken overrasket markedene med en kort melding om at den vil la markedet spille en større rolle i valutafastsettelsen.
Siden kinesiske myndigheter i 2005 gikk vekk fra fastkurs mot dollar, har de latt valutaen gradvis og kontrollert styrke seg. Nå spekuleres det på hva som egentlig er bakgrunnen for den nye retningen.
Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning har én teori:
- Dagens nyhet kan være et tegn på at Kina kaster seg inn i den globale valutakrigen. Nå driver jo alle med valutakrig, sier han til DN.
Det er landets økonomiske utvikling som får Chen til å tenke i retning av valutakrig. Tirsdagens nyhet kommer i kjølvannet av elendige eksportstatistikker.
Begrepet «valutakrig» brukes om land som, gjerne gjennom direkte intervensjon eller devaluering, svekker valutaen for å bedre konkurranseevnen på bekostning av andre.
Svak valuta betyr at man selger billig og kjøper dyrt. For eksempel fikk Japan en klar økning i eksporten etter at landets myndigheter aktivt gikk inn for å svekke yenen.
- Hvis den økonomiske veksten har dabbet av, er det ikke rart at Kina blir med på dette. «Alle» i verden forsøker jo i dag å svekke sin egen valuta for å øke konkurransekraften, sier Chen.
Ifølge han er det riktignok for tidlig å fastslå om det i realiteten dreier seg om en devaluering.
- Siden 2005 har valutaen styrket seg med nesten 25 prosent, og i det perspektivet er ikke denne 2 prosent-bevegelsen noe særlig dramatisk. Nå er det et avvik fra tidligere uttalt strategi, men jeg vil altså ikke kalle det en devaluering. Tusenkroner-spørsmålet er om svekkelsen fortsetter, sier Chen og legger til:
- En svale gjør ingen sommer, men hvis dette fortsetter vil det være et klart tegn på at Kina blir med på valutakrigen - noe jeg ikke trodde de skulle gjøre.
Utviklingen overrasker porteføljeforvalteren fordi kinesiske myndigheter ønsker å inkluderes i IMFs valutakurve av spesielle trekningsrettigheter (SDRs, spesial drawing rights) - og på sikt få status som en global reservevaluta.
Chen hadde derfor ventet at kinesiske myndigheter ville satse alt på å holde sin valuta sterk og stabil.
På den annen side er en friere prissetting et viktig premiss for å oppnå status som fremtidig reservevaluta og eventuelt bli tatt opp i IMFs symbolske valutakurv, påpeker porteføljeforvalteren.
Han utelukker ikke at svekkelsen kan ha sammenheng med uttalelser fra IMF i forrige uke om å utsette prosessen med å inkludere yuan i valutakurven.
- Enkelte - som investeringsbanken Barclays - mener bevegelsen bare reflektere den videre prosessen med liberalisering av valutaen, hvor myndighetene tillater større og markedsbestemte svingninger i valutakursen, som lenge har vært mikrostyrt, sier Chen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Klokker av merket Rolex og Patek Philippe til over hundretusen kroner: Kinesiske turister på luksusshopping i Oslo vet hva de vil ha. Gruppen utgjør omlag 80 prosent av de utenlandske kundene, og butikken har derfor egne ansatte som snakker språket.
