Slik styrer Kina valutakursen: - Dette blir et rotterace
Spørsmålet er bare hvorfor kinesiske myndigheter svekker sin egen valuta, understreker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen
Publisert:
Oppdatert:
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener den kinesiske valutaen kan svekkes med opptil 15 prosent mot dollaren - dersom myndighetene ønsker det. FOTO:
(Foto: Luca Kleve-Ruud)
Mer...
Om dette er reformer mot en mer markedsstyrt fastsettelse av valutakursen - eller en styrt svekkelse for å stimulere økonomien, er nå det store samtaleemne.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank understreker at det siste vil bety at svekkelsen skal fortsette.
- Skal du devaluere fordi du har et problem, må du opp i 10 eller 15 prosent, sier han.
Siden kinesiske myndigheter i 2005 gikk vekk fra fastkurs mot dollar, har de latt valutaen gradvis og kontrollert styrke seg. Andreassen forklarer dynamikken slik:
- Sentralbanken handler med en innenlandsk referanseverdi på valutakursen - en baserate - som settes hver dag. Rundt denne er det et bånd på pluss/minus to prosent som sentralbanken har sagt den aksepterer at yuanen handles innenfor i offshoremarkedet.
Før valutajusteringen tirsdag og onsdag, lå valutakursen og handlet i nedre del av båndet.
- Og dette fortsatte etter at baseraten ble satt ned med henholdsvis 1,9 og 1,6 prosent. Så dette blir et rotterace: Kursen senkes tilsvarende kuttet i baseraten, sier Andreassen.
Svak valuta betyr at man selger billig og kjøper dyrt, og vil således kunne sette løfte et lands eksport.
Kinas valutatrekk kommer i kjølvannet av elendige eksportstatistikker, men sjeføkonom Andreassen og resten av markedet ble likevel overrasket.
- De siste månedene under ett, har vi ikke sett oppbremsing i økonomien. Det er heller ikke slik som i Europa: at man ser høy ledighet og svak innenlands etterspørsel.
Sjeføkonomen viser til at kinesiske myndigheter også er opptatt av å få et mer velfungerende og markedsbestemt valutamarked, ikke minst fordi de ønsker å inkluderes i IMFs valutakurve - og på sikt få status som en global reservevaluta.
DNB Markets viser i sin morgenrapport til at Kina så langt avviser at valutajusteringen er en del av en såkalt valutakrig.
Begrepet brukes om land som, gjerne gjennom direkte intervensjon eller devaluering, svekker valutaen for å bedre konkurranseevnen på bekostning av andre.
- Kina avviser at devalueringen er et ledd i en valutakrig, men at den er en del av en pågående liberalisering av markedene. Men med en svakere innenlandsk vekst, børsfall og netto kapitalutgang som er større enn overskuddet på driftsbalansen, er det et gunstig tidspunkt å «liberalisere» markedene, påpeker analytiker Kyrre Aamdal i sin morgenrapport.
Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan L. Andreassen mener det er en bekymring for økonomien som ligger bak.
- Det er åpenbart at Kinas økonomi har store problemer: Både med innenlandsaktivitet og eksportmarkedene. Videre sliter de med for høye bolig- og aksjeverdier - såkalte bobler - samt raskt voksende gjeldsgrad, sier han til DN.
- Det Kina gjør nå, er dermed rett ut av lærerboka. Men skal det ha noe effekt, har de en del igjen, understreker sjeføkonomen.
Følg DNs Kina-dekning her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Se DNtv: Kinesere luksusshopper i Norge
Kinesere luksusshopper i Norge
Klokker av merket Rolex og Patek Philippe til over hundretusen kroner: Kinesiske turister på luksusshopping i Oslo vet hva de vil ha. Gruppen utgjør omlag 80 prosent av de utenlandske kundene, og butikken har derfor egne ansatte som snakker språket.
(DN+)