Det internasjonale pengefondet, IMF, venter at veksten i Kina vil ta seg opp i andre halvår fordi vi ennå ikke har sett den fulle virkningen av den sterke veksten som har vært i kreditt definert i bred forstand.

Etter at det ble publisert svake halvårstall for veksten i Kinas brutto nasjonalprodukt mandag, har det vært spekulasjoner om veksten nå er i ferd med å falle og hvordan det vil påvirke råvarepriser verden over. I den årlige bilaterale vurdering av kinesisk økonomi som IMF publiserte igår, holder fondet fast ved prognosen om en vekst på 7,8 prosent i år og omtrent samme vekst neste år. Arbeidet med rapporten ble avsluttet fredag.

Kina har imponert verden med sin fantastiske veksthistorie de siste tre tiårene. Kinesiske myndigheter har ført en politikk som har løftet 500 millioner mennesker ut av absolutt fattigdom. Det har de fått til ved å satse på vekst i investeringer og eksport, og ved å akseptere at noen blir rike før andre.

Etter finanskrisen har myndighetene forsøkt å holde veksten oppe med økte investeringer, kreditt og offentlige utgifter. Men en vekst basert på kreditt øker risikoen. IMF advarer om at kredittvekst på det nivået vi nå ser i Kina ofte fører til krise og dyre opprydninger.

Kinesiske myndigheter må flytte veksten fra investeringer til forbruk

Den gamle modellen med satsing på investeringer til å kjempe seg ut av krisen, virker heller ikke like effektivt som tidligere. Nå fører den til overskuddskapasitet og lavere avkastning på investeringene. Avkastningen har falt fra 25 prosent på begynnelsen av 1990-tallet til 16 prosent nå.

IMF har beregnet at dersom Kina fortsetter med dagens vekstmodell, vil veksten falle til fire prosent årlig og brutto nasjonalprodukt per innbygger vil fortsatt ligge på rundt en fjerdedel av USAs i 2030.

For å bevege seg opp mot høyinntektslandene må Kina skifte vekstmodell og satse på innenlandsk forbruk og mer produktiv bruk av ressursene. Veksten kan da komme opp i seks prosent årlig frem til 2030, ifølge IMF. Det er adskillig lavere enn vekstraten på ti prosent i årene før den internasjonale finanskrisen, men det vil øke inntekten per innbygger i Kina til 40 prosent av USAs i 2030. Veksten kan økes ytterligere ved en sterkere reformpolitikk.

IMF og kinesiske myndigheter er helt enige om hva som er og bør være Kinas nye vekstmodell, nemlig økt satsing på forbruk fremfor investeringer og eksport. Kina bruker nesten halvparten av landets inntekt til investeringer. Men til tross for at dette var offisiell kinesisk politikk også under forrige femårsplan, har likevel investeringens andel av brutto nasjonalprodukt økt de siste årene, mens privat forbruk i hovedsak har vært stabilt.

Kinas vekst har i tillegg vært mindre inkluderende og ført til større ulikhet enn veksten i mange andre utviklingsøkonomier, inkludert Latin-Amerika.

Kinesiske myndigheter må dermed ikke bare flytte veksten fra investeringer til forbruk, men også sørger for at den blir bredere og mer spredt. Det innebærer alt fra å utvikle bedre finansmarkeder, økt satsing på offentlig helsetjenester og skole, til et bedre og mer effektivt skattesystem.

Utviklingen i Kina er viktig for verden. Og utviklingen i resten av verden er viktig for Kina. Hele 30 prosent av Kinas eksport går til USA og euroområdet. Det er derfor ikke rart at Kina i sine kommentarer til IMFs analyse og råd også avleverer et lite spark til de rike lands økonomiske politikk. Kina frykter at pengetrykkingen som vi ser i flere steder i verden, fører til at landene utsetter nødvendige strukturreformer som er avgjørende for den langsiktige veksten.

Det er en bekymring Kina har god grunn til å ha.

Les også: Kinas giganter i knipe (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.