Tirsdag skrev DN om butikksjef Heidi Ibenholt (32) som opplevde at mange reagerte på hennes valg om å arbeide i butikkbransjen.
– Når jeg er i Kiwi-uniform får jeg gjerne høre at «å ja, du sitter bare i kassa« og «det gikk vel ikke så bra med deg på skolen siden du sitter her», sa hun.
Butikksjef Heidi Ibenholt forteller om massiv tilbakemelding etter intervjuet. Hun har fått klapp på skulderen fra naboer, venner, kolleger og andre yrkesgrupper.
- I går kom det en lærer bort til meg og sa «vi føler på det samme». Jeg tror det er veldig mange som gjør en vanvittig viktig jobb og som ikke føler de får den anerkjennelsen de burde få. Tenk bare på barnehagepedagoger, lærere og sykepleier, sier Ibenholt.
Da saken ble publisert tirsdag kveld fikk den en voldsom spinn på sosiale medier. Over 200.000 lesere har nå lest saken på dn.no.
Gnukking i Word
Karl Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, underviser i blant annet forbrukersosiologi og er opptatt av temaer som klasse. livsstil og sosiale strukturer. Han er ikke overrasket over mottakelsen, og kaller Ibenholt en «frihetskjemper».
- Hun kjemper for friheten fra studiepoeng. Det er å ta vekk en tung bør fra mange skuldre. Det er ikke sånn at kunnskapsnivå og studiepoeng henger sammen. Ved å hevde dette frarøves mange et liv fra de er 15 til 25 år hvor de kunne lært mye i arbeidslivet, men i stedet blir sittende og gnukke i Word-filer, sier Tangen.
- Og det sier du som førstelektor ved høyskolen Kristiania?
- Problemet er ikke læring, men hva slags kunnskapsformer som er blitt legitime og ettertraktet. Det er en oppfatning om at kun studiepoeng rettferdiggjør status. Vi har hatt hundretusenvis av år med mester/lærling-modell som nå blir totalskrota til fordel for en industriell utdanning. Det er et kjempeeksperiment.
Avmakt
Økt bruk av ord som «kunnskapssamfunn» og «karriere». Høyere studiekrav og formaliserte krav for flere yrker. T
- Jobber som lærere, barnehagepedagog og butikkansatte har ikke en voldsom karriestige. Du har fått jobben og skal gjøre den bra. Fagligheten undervurderes, og posisjoner oppvurderes, sier han.
Klasseproblem
Ord som «arbeiderklasse» og «arbeidere» er noe de færreste kategoriserer seg som i dag. Likevel mener Tangen at de finnes, og at det kan inkludere grupper som hjelpepleiere, butikkansatte og vektere. I stedet for å flokke til for eksempel Arbeiderpartiet som gjerne var mønsteret for arbeiderklassen før, står disse nå forskjellige steder både retorisk og faglig. Det mener Tangen kan være en svakhet om man ønsker makt og synlighet.
- Men man er jo ofte organisert, i for eksempel «Handel og kontor»?
- I overgangen fra landsbrukssamfunn til industrisamfunn fikk vi fagforening, Arbeiderpartiet og yrkesutdanning. De siste ti årene har ikke dette blitt fulgt opp. En del av de nye servicegruppene har ikke fått institusjoner som jobber godt nok for dem, sier han og peker på at mange yrkesgrupper er «usynlige».
Paradise-effekten
For når møtte du sist en vekter i media? Tangen er bekymret for at man bare møter representanter for disse på «Paradise Hotel».
- Det finnes ikke representanter for deg noe sted, man kan føle at de som har definisjonsmakt definerer deg ut. Så kommer det folk som Heidi Ibenholt og sier det mange har følt på, men som ikke har blitt sagt. Da får det en voldsom kraft.
Les også:
Studentene alle vil ansette
(+)
Karriereveilederens beste råd: Ikke dropp ut!
Her er landets beste økonomistudenter
IT-utdannede Bjørnar (31) søkte 100 jobber uten resultat
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.