Søndag formiddag høres et brak like ved Rjukanfossen. En utenlandsk isklatrer omkommer noen hundre meter fra Vemork-anlegget etter at isen han klatrer i løsner. En italiensk manns dragning mot frosne fosser blir tragisk nok også hans endelikt.
En ung mann skiller seg ut, han skal klatre på en hengende søyle, på en massiv konstruksjon av is bygget gradvis gjennom vinteren.
– Jeg har sjekket den, og den kan klatres på, sier Martin Skaar Olslund.
Nylig var han på sagnomsuste Cerro Torre i Patagonia, klatret også rutene Tomahawk og Exocet – 800 meter vedvarende is.
– I gutteårene haiket jeg til Rjukan for å klatre. Utstyr hadde jeg kjøpt, klatrepartnere fant jeg alltid her oppe, sier han mens han studerer den enorme, forvokste istappen han nå skal klistre seg til.
– Det fine med is er at det dannes nye formasjoner og forhold hele tiden. Det gir unike opplevelser, man kommer seg steder i terrenget ingen har vært før. Men man må vite hva man holder på med. Erfaring er alt, lokal kunnskap enormt viktig, sier han.
– Hvordan leser du denne isen?
– Det har vært en mildværsperiode. Den er ganske våt, er nesten litt plastisk. Nederste del er relativt tynn, men øverst er den tykk og sterk. Nederst må jeg være forsiktig med øks og stegjern, samtidig som at det må hugges hardt nok til at jeg får tak.
Olslund gjør vurderinger hele veien. Risikoen er alle som klatrer innforstått med. Under isklatring holder du deg til ditt eget ferdighetsnivå. En grense du aldri trår over. Og de sier det fortsatt er den gamle fjellregelen som rår:
– Du må ikke falle.
Stor interesse
– Klatring som aktivitet har eksplodert, sier Odd Magne Øgreid, sikkerhetsansvarlig i Norges Klatreforbund.
Det er det raskest voksende særforbundet i Idretts-Norge, og utviklingen skjer i alle grenene, også isklatring. Men selv om mange ser på aktiviteten som farlig, har ikke Norges Klatreforbund skrevet flere enn en håndfull rapporter om dødsfall siden 2000. I de siste tre er utlendinger involvert.
– Det kommer nok av at vi opplever stor interesse fra utenlandske klatrere for Norge, men det er også verdt å nevne at nordmenn har større mulighet til å vurdere stabiliteten i isen enn de som er her på ukebasis, sier han.
Siden søndag har Øgreid jobbet med å kartlegge hva som gikk galt da italieneren mistet livet.
– Det er alltid trist med slike hendelser. Og det er meget viktig for oss å finne ut av hva som har skjedd for at andre kan trekke lærdom av det.
Små dråper
For oppbygging av en isfoss er det forbløffende hvor lite vann som skal til. De fleste steder der det klatres er det i utgangspunktet ikke snakk om brusende vannfall som fryser, snarere et jevnt sikkel med vann, som siv fra toppen av en bergvegg. Selv om det er snakk om små dråper, kan naturen skape monumentale støpninger.
– Fenomenet kalles aufeis, sier vannkraftingeniør Leif Lia ved NTNU.
– Alt vannet fryser når isen først fester seg til bakken og vannet som renner oppå isen får voldsom nedkjøling. Er det kaldt over lengre tid kan man få store, flotte iskonstruksjoner,legger Lia til.
Selv har han funnet en liten nisje innenfor det kjølige friluftslivet: sykling og turer på frosne bekker.
– Det er fantastisk moro. Hvis en bekk fryser i bunn kan det dannes enorme og glatte bekkedrag med is. Det er flere som holder på med dette.
Lia, som har en doktorgrad på oppbygging av is i tunnel, sier blank stålis som et materiale, nesten tåler sammenligning med metall.
– Ordentlig solid blank is har enorm styrke. Den er selvfølgelig utsatt for oppsprekking, men den tåler ekstremt mye. Problemet for klatrere er at is kan være bygd opp av snø og annen luft i tillegg, som gjør den mer porøs.
Stegjernene til Martin Skaar Olslund har kraftige pigger som er rettet fremover og litt nedover. Han sparker kontant inn i isen, hugger samtidig tak med isøksene, passer på at avstanden mellom høyre og venstrearm er stor nok til at de ikke slår ut festet til hverandre. Han klatrer ut av skyggen, på toppen treffer solen, det er allerede begynt å sildre vann ned langs søylen han nettopp har besteget.
– Isklatring er et håndverk. Man må plassere armer og ben riktig i isen og ha kontroll på utstyret. Det er den totale frihetsfølelse, sier Olslud etter å ha rappellert seg ned en av de rundt 200 frosne fossene i den mørke og trange vinterdalen.
Olslunds kamerat, Rune Gulliksen, skyter inn:
– Du kommer ikke nærmere naturen enn dette.
Dagen etter dør en mann 300 meter lenger ned i dalen, han er ikke deltager på festivalen og har begitt seg ut på den vanskeligste ruten på Rjukan, Lipton. Onsdag la Norges Klatreforbund ut en foreløpig ulykkesrapport på sine hjemmesider. Store mengder fritthengende is har falt, er Odd Magne Øgreids foreløpige vurdering.
– Klatring er forbundet med høy risiko, men det er tross alt sjelden dette skjer.
Han forteller om en ulykke i Jotunheimen for noen år siden. De var ferdig med redningsarbeidet og politimesteren kom opp til dem.
– Han var klinkende klar: «Kjør forsiktig hjem, gutter. Det er tross alt det farligste dere gjør.»
Les også:
- Ofte idioter som kommer fykende (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.