Kontrasten er ganske stor til mye av debatten som foregår ellers. Store deler av den offentlige klimadebatten både i Norge og mange andre land dreier seg fremdeles om hvorvidt verden faktisk opplever menneskeskapte klimaendringer eller ei.
Men når drøyt 190 land møtes til internasjonale klimaforhandlinger, er dette et spørsmål de knapt bruker tid på. I beslutningen fra Cancún stiller alle landene seg bak at oppvarmingen av klimaet er «utvetydig» og at «det meste av den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av det 20. århundre svært sannsynlig skyldes den observerte økningen i konsentrasjonen av menneskeskapte drivhusgasser». Samtidig vises det til forrige rapport fra FNs klimapanel, som kom i 2007.
Neste rapport kommer i 2014. I Cancún presenterte britiske Hadley Centre - et av verdens ledende forskningsmiljøer på klima - en oppdatering om hva som er skjedd i klimaforskningen siden forrige rapport fra klimapanelet.
- Mye av det som er publisert, forsterker bevisene for at verden blir varmere og at mennesket bidrar, fortalte Vicky Pope, som leder senterets arbeid med klimamodeller.
Ny forskning bekrefter tidligere konklusjoner. Helheten er den samme, men detaljene er litt annerledes. Noe av det som er blitt ytterligere bekreftet, er at klimaendringene vil gi mer ekstremvær og at tropiske stormer vil bli mer intense.
Noe forskning tyder på at ting er verre enn tidligere antatt. Det er gjort noen observasjoner av at permafrosten er i ferd med å tine. Det kan gi store utslipp av klimagassen metan.
Havnivåstigningen kan bli verre enn klimapanelet trodde i 2007. Da ble det antatt at havnivået i dette århundret vil stige med mellom 21 og 59 centimeter. Ny forskning gjør at sannsynligheten for at havet stiger med mer enn 59 centimeter er blitt større.
Samtidig dempes de verste dommedagsscenariene for havnivåstigning. Tidligere har Hadleysenteret antatt at havet i verste fall kan stige med så mye som fire meter i 2100. Nå mener senteret at stigningen i verste fall blir på maks to meter. Den store ukjente i regnestykket er hvor raskt isen på Grønland vil smelte.
- Vi tror det vil ta lengre tid, sier Vicky Pope.
Også for Golfstrømmen ser det bedre ut. Tidligere har forskning tydet på at Golfstrømmen kunne bremses opp av klimaendringer. Nå trekkes de mest dystre spådommene i tvil.
- Den vil bremse opp, men det vil ikke være en dramatisk endring eller ha stor betydning for klimaet, sier Pope.
To fenomener er brukt henholdsvis som bevis for at klimaendringene bremser opp og for at de skyter fart.
Det første, som er brukt for å vise at oppvarmingen bremser selv om utslippene vokser, er at mens oppvarmingen fra slutten av 1970-tallet var på 0,16 grader per tiår, har verden de siste ti årene bare blitt mellom 0,05 og 0,13 grader varmere.
Hadley-senteret mener naturlige variasjoner blant annet i solaktiviteten og værfenomenet El Niño forklarer noe av det. En annen del av forkl#229en kan være økte utslipp i Asia av luftforurensning som stenger sollys ute og demper temperaturen. En tredje er nye målemetoder for temperaturer i havet.
Det andre fenomenet, som er brukt for å vise at endringene skjer raskere enn ventet, er den store issmeltingen i Arktis de siste årene. Også det mener Hadleysenteret skyldes naturlige variasjon, først og fremst vindforhold i 2007.
I klimaforhandlingene legges klimaforskningens konklusjoner - med all den usikkerhet som fortsatt finnes - til grunn. Så når forhandlingene går så sakte, er det ikke fordi det er tvil om hvorvidt verden har et problem, men fordi det er strid om hvordan det skal løses.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.