Men ved å kutte kraftig i CO2-utslippene og gå over til fornybar energi kan hjemmene og byene til millioner av mennesker som bor i utsatte kystområder i USA, fortsatt berges, heter det i en artikkel i et amerikansk forskningstidsskrift.

Hovedforfatter for artikkelen i Proceedings of the National Academy og Sciences 12. oktober er Ben Strauss, og artikkelen er redigert av den kjente NASA-forskeren James Hansen, en av de første som advarte mot klimaendringene.

Uklart tidsperspektiv

Forskerne har allerede fastslått at om vi ikke gjør noe for å redusere bruken av fossil energi fram til 2100, ligger planeten an til en havstigning på mellom 4,3 og 9,9 meter, sier Strauss i Climate Central.

Det store spørsmålet er når.

– Det kan skje i dette århundre, men det kan også ta flere århundrer. Bare tenk på is i et varmt rom. Man vet det vil smelte, men det er verre å si når, sier Strauss.

Forstå alvoret

For å forsøke å få befolkningen i USA til å innse alvoret tar studien for seg risikoutsatte områder i USA der over 20 millioner mennesker bor.

Forfatterne av studien tok utgangspunkt i at utslippene fortsetter uforandret slik som i dag, i tillegg til faren for at iskappen i Vest-Antarktis smelter, noe mange eksperter frykter er en uavvendelig prosess.

De undersøkte også hva som kunne skje om verden greier en dramatisk snuoperasjon slik at utslippstoppen nås i 2020, langt tidligere enn den nåværende målsettingen om året 2050.

Interaktivt kart

Resultatene av studien kan observeres på http://choices.climatecentral.org der seerne kan plotte inn forskjellige amerikanske byer. En global versjon ventes ferdig neste måned, ifølge Strauss.

Kartene viser tidspunktet når utviklingen har nådd et punkt der den ikke lenger kan snus og de kumulative effektene av utslippene etter alt å dømme fører til en havstigning der land i byen med halvparten av innbyggerne kommer under vann.

Strauss sier at datoen for Norfolk i Virginia er 2045, men at tidspunktet allerede er passert for Miami og New Orleans.

– I vår analyse er det mange byer hvis skjebne avhenger av våre valg når det gjelder utslipp, men noen byer synes allerede sikre på å gå tapt, sier han.

Vanskelig å redde

Han mener det er vanskelig å forestille seg hvordan det skal være mulig å redde Miami. Fordi byen ligger så lavt og fordi grunnen består av porøs kalkstein vil ikke diker hjelpe, ifølge Strauss.

Delstaten Florida har flest byer som er i risikosonen for havstigning, med over 40 prosent av den amerikanske befolkningen som bor i de utsatte områdene. De neste tre statene der det er mest utsatte områder, er California, Louisiana og New York.

Et høyt elsket fyrtårn for amerikansk matkultur og jazz, New Orleans, er allerede i ferd med å synke.

– New Orleans er en trist historie. Det ser langt verre ut enn Miami, sier Strauss.

Også New York er i fare, og i verste fall kan byen være ubeboelig i 2085, ifølge studien.

Byer kan reddes

Men resolutt handling som kutter utslippene i 2050 til nivåer som minner om 1950-tallet, kan gjøre en forskjell og hindre at utviklingen blir uunngåelig for en rekke andre byer som Jacksonville, Norfolk og Sacramento og Stockton i California.

– Vi prøver å vise hva konsekvensene av våre utslippsvalg blir, sier Strauss, og den kjente forskeren Michael Mann kaller studien et nyttig bidrag til kunnskapen.

– Studien gir en bedre kvantifisering av de negative virkningene av havnivåstigningen vi legger opp til i tiårene framover om vi fortsetter bruken av fossilt drivstoff som i dag, sier Mann, som ikke selv var involvert i studien.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: NASA: Trolig uunngåelig at havet stiger 1 meter


Verdens isbreer krymper stadig raskere

Verden risikerer vannkrise  


Dette mener klimaforskerne må gjøres
Dette mener klimaforskerne må gjøres
Flere forskere sa sin mening på Statkrafts konferanse om klima
01:58
Publisert: