Klimatilpassnnger er ikke noe som må skje en gang i fremtiden, det må skje nå. Det er heller ikke noe som gjelder bare enkeltområder i verden eller bare de ressurssvake, konkluderer FNs klimapanel i delrapporten som tar for seg virkninger, tilpasning og sårbarhet.
- Norge står overfor en stor omstilling, fastslår miljøvernminister Tine Sundtoft. Samtidig taler olje- og energiminister Tord Lien varmt for en oljefremtid i Barentshavet.
Brorparten av verdens klimautslipp kommer fra forbrenning av fossile energikilder. For at utslippene skal reduseres, må også forbruket som ikke kan renses, reduseres.
- Er det bærekraftig for Norge som samfunn å legge opp til en utbygging en ny oljeregion i Barentshavet?
- Det er for tidlig å være bombastisk på det nå. Vi må også se hva det vil koste å bygge ut. De beslutningene er jo ikke tatt ennå, sier Sundtoft, og viser til at norsk oljenæring allerede er høyt avgiftsbelagt, blant de reneste i verden og at Norge jobber for at det skal bli enighet om en internasjonal pris på CO2.
- Bør bli oljefritt
I 2050 skal Norge og Europa etter den politiske planen være lavutslippssamfunn. De norske forskerne bak FNs klimapanels siste rapport kan ikke se for seg at Norge eller norske selskaper skal satse milliarder på utbygginger av oljefelt i Barentshavet som ikke gir olje før om rundt 30 år.
-Næringslivet har også ansvar for å sette en standard. De kan være med å påvirke like mye som politikerne, tror jeg, sier Grete Hoveldsrud, forskningsleder ved Nordlandsforskning og tilknyttet Cicero.
-Er det bærkraftig å satse på oljevirksomhet i Barentshavet om 30 år?
- Det er jo ikke det. Det skjer en rivende utvikling i energisektoren nå. Vi kan raskt bli uavhengige av olje. Om 30 år bør Norge satse på å være oljefritt, så det kan være lurt å tenke annerledes på hvordan ressursene brukes. Verden har ikke råd til å fortsette bruken av fossilt brensel, sier hun.
- Vi har nok kunnskap
Karen O'Brien, forsker på Universitetet i Oslo, kom hjem fra klimapanelets konferanse i Japan natt til mandag. Hun har i mange år jobbet med effekten av klimaendringer på blant annet matvareproduksjon. Hun mener oljeæraen kommer til å bli sett tilbake på med vantro.
- Det er ganske sikkert at vi i fremtiden kommer til å se tilbake å si "vi brant faktisk olje, det som er en så verdifull ressurs til andre ting enn brensel". Den ressursen burde spres ut over tusenvis av år. Dette er spørsmål om verdier og om hvilken risiko er vi villige til å ta, sier Karen O'Brien, forsker på Univeristetet i Oslo.
- Norske politikere og norsk oljenæring viser til at vi har den reneste produksjonen, og dermed kan fortsette som før i overskuelig fremtid.Kan man tenke på den måten?
- Det er et narrativ vi legger opp selv, at vår produksjon er renere enn andres. På en måte er jo det sant. Men på den andre side har vi gjennom det kunnskap som gjør at man skal investere i nye energiformer. Vi kan bruke den kunnskapen til å bli en ledere på fornybar energi. Verden trenger energi - men en annen form for energi, sier hun, og legger til:
- Skriften er på veggen, vi har nok kunnskap til å ta avgjørelser nå.
Må få frem andre energikilder
- Det er åpenbart at olje ikke er fremtiden, sier forskningsleder Asuncion St. Clair ved CICERO Senter for klimaforskning.
Hun mener det ikke er en bærekraftig strategi for det norske samfunnet å satse på utbygging av nye oljeområder med produksjon om 30 år.
- Jeg tror ikke det, vi må investere raskt i andre kilder til energi. Hvis man følger logikken i rapporten så står det at jo raskere et samfunn tilpasser seg denne fremtiden, jo lettere vil det være å skape grønne jobber, sier hun.
Hun får umiddelbar støtte fra Svein Sundby, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
- Nei, det er ikke det, sier han om bærekraftig oljeproduksjon, men han har et forbehold.
- Når norsk gass erstatter kull eller for ikke å snakke om den forferdelige tjæresanden, er det jo bærekraftig, sier han.
Siri Nilsen, forsker ved Norges Miljø- og biovitenskaplige Universitet, understreker at FNs klimapanels rapport ikke går så langt som til å si at man ikke kan utvinne olje med 30-årsperspektiv.
- Det kan hende det kommer mer i delrapport tre, men det er spørsmål om verdivalg og hva vi synes er akseptable virkninger på hvem. Vi vet allerede mye om hvilke virkninger det er og har vært og hva som kommer. Jo mer olje vi produserer, jo mer slippes ut og jo mer bidrar vi til konsentrasjonen av klimagasser, sier Eriksen.
Statoil: Verden trenger olje
- Hvor konkurransedyktig barentsregionen vil være avhenger en rekke forhold som størrelse på eventuelle funn, hvor funnet befinner seg, den teknologiske kompleksiteten, tilgang på ny teknologi og andre forhold, skriver Knut Rostad, Statoils pressetalsmann for internasjonale operasjoner i en epost til DN.
Statoil har en rekke ganger uttalt at det beste for oljeindustrien er en internasjonal pris på CO2.
- Rapporten viser at det haster med å få plass en internasjonal avtale om en pris på klimagassutslipp, basert på prinsippet om at den som står for utslippet må betale. Det bør være den foretrukne rammen for klimapolitikken, skriver Rostad.
- Selv med en effektiv internasjonal klimapolitikk vil det være behov for nye olje- og gassprosjekter i mange tiår fremover. Generelt har vi en ambisjon om lavest mulig avtrykk fra vår prosjekter, sier han, og viser til at Snøhvit i Barentshavet har verdens mest energieffektive LNG-anlegg og CO2-lagring i tillegg, skriver Statoil-talsmannen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.