Ved å love alt til alle, har verdens ledere rotet bort en unik mulighet til å hjelpe planeten på den meste effektive måten, mener den danske klimaskeptikeren Bjørn Lomborg.
FNs tusenårsmål fungerte i stor grad fordi de besto av 18 klare og korte målsettinger. Etter flere år med forhandlinger og kompromisser, har FN erstattet dem med en uhåndterlig liste bestående av 169 utviklingsmål, hevder Copenhagen Consensus, prosjektet Lomborg leder.
– Å ha 169 prioriteter er det samme som å ikke ha noen. Denne eviglange listen prøver å gjøre alle til lags, men vil likevel gjøre mye mindre for de mest sårbare, sier Lomborg.
Han viser til en undersøkelse som har funnet store variasjoner i hvor stor samfunnsøkonomisk nytte de ulike målene kan utgjøre. Der anbefaler et ekspertpanel 19 mål i stedet for 169.
Bærekraftmålene som ble vedtatt av FNs hovedforsamling fredag består riktig nok av totalt 17 hovedmål og 169 delmål.
Bjørn Lomborg har siden slutten av 1990-tallet gjort seg bemerket internasjonalt med sitt mantra om at det vil være mer fornuftig å tilpasse seg de menneskeskapte klimaendringene enn å prøve å forhindre dem.
Les også:Oljebeltet får trøkken
- Det som skal til er at sprit, tobakk, godis og kjøtt blir billigere i Norge
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.