– En lovfesting av målet om lavutslippssamfunn vil gi et tydelig signal og bidra til videre omstilling av det norske samfunnet i klimavennlig retning, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Tirsdag sendte han lovforslaget ut på høring. Regjeringen ønsker en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme for omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.
Innen 2030 skal Norge ha redusert klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå, ifølge lovforslaget.
Dette målet er allerede vedtatt av Stortinget, som i sommer også vedtok at Norge også skal være klimanøytralt innen 2030.
EU-samarbeid
I høringsnotatet understreker Helgesen at omstillingen til et lavutslippssamfunn må ses i sammenheng med klimapolitikken i resten av Europa, Norges deltakelse i EUs kvotesystem, faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.
– Gjennom samarbeidet med EU blir nå politikken mer forutsigbar og mer systematisk. Vi får årlige utslippsregnskap som vi skal rapportere, og vi kan risikere ekstra kuttkrav dersom vi ikke når målene. Fremfor alt sikrer vi at norsk næringsliv får de sanne spillereglene som våre nærmeste handelspartnere, sier klimaministeren.
I arbeidet med loven er det sett på klimalovene i Storbritannia, Finland og Danmark, samt et forslag til klimalov i Sverige, ifølge pressemeldingen.
Det norske forslaget er basert på samme grunnidé som disse, men er tilpasset norsk klimapolitikk, det norske styringssystemet og norsk lovgiving.
Blandet mottakelse
Mottakelsen av klimalovforslaget er hittil svært blandet.
Mens SV, Bellona og Natur og Ungdom er svært kritiske til forslaget, er WWF og Miljøpartiet De Grønne positive til at det nå kommer en klimalov.
– Regjeringens klimalov gir oss overhodet ikke helt nødvendige utslippskutt. I stedet lovfester de altfor svake ambisjoner, mener partisekretær Kari Elisabeth Kaski i SV.
– I stedet for å kutte utslippene av klimagasser, som vi burde, kommer de nok en gang med overfladisk politikk som ikke har noen som helst positiv virkning for klimaet, sier Kaski.
Alle sektorer
Generalsekretær i WWF, Nina Jensen, understreker at det er viktig at klimaloven sikrer utslippskutt i alle sektorer og ansvarliggjør de enkelte statsråder, og at WWF nå vil gå grundig gjennom regjeringens forslag.
– WWF lanserte ideen om en norsk klimalov for seks år siden, og vi jubler nå over at regjeringen har lagt fram det aller første utkastet til en slik lov. Det viser at arbeidet vårt virker, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen i en kommentar til NTB.
Målet med loven er å forplikte både regjering og Storting til målet om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Ifølge lovforslaget skal regjeringen rapportere til Stortinget hvert år om utviklingen når det gjelder utslipp av klimagasser.
– Det er viktig å forberede norsk næringsliv på en strammere global klimapolitikk. Vi må unngå investeringer og beslutninger som låser oss til en samfunnsutvikling som ikke er forenlig med togradersmålet, sier Helgesen.
Politikere og miljøvernere har tidligere uttalt at de frykter at Norge får en svak klimalov fordi Klima- og miljødepartementet ikke ønsket å sette ned et eksternt ekspertutvalg for å gjøre jobben.
Har mange spørsmål
Bellonas fagsjef Hallstein Havåg sier til NTB at han har mange spørsmål til utkastet.
– Klimaloven har som mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, men det står ikke definert hva et «lavutslippssamfunn» er. Hvordan kan man sørge for langsiktighet og omstilling av industrien uten et tallfestet mål for 2050? spør Havåg.
Han peker også på at den beste tilgjengelige klimavitenskapen tilsier at vi må oppnå nullutslipp lenge før 2050 om man skal sikte mot maksimalt 1,5 graders oppvarming.
– I tillegg burde klimaloven ha en mekanisme for å oppdatere og styrke klimamålene i hver stortingsperiode. Det finner vi ikke i dette utkastet, sier Havåg.
Generalsekretær Nina Jensen i WWF jubler over at regjeringen har lagt fram det første utkastet til en klimalov, men understreker at det er viktig at klimaloven sikrer utslippskutt i alle sektorer og ansvarliggjør de enkelte statsråder.
Les også: Toasten er tilbake
Westerdals slår tilbake: Går til sak mot Kunnskapsdepartementet
Slik fikk svenskene snappet Plantasjen
Se DNtv:
