Land som står for to tredjedeler av de energirelaterte utslippene av klimagasser, har allerede offentliggjort sine klimaambisjoner eller varslet at de kommer til å gjøre det. IEA har analysert hva som vil bli effekten av det landene per i dag er villig til å påta seg av klimamål frem mot 2025 og 2030.
Og de vil bety noe. Etterspørselen etter kull vil svekkes. Naturgass er den eneste fossile energikilden som vil øke sin andel i energimiksen. Investeringer i fornybar energi vil øke. Men det blir ikke nok til å få verden på rett kurs for å holde temperaturøkningen under to grader.
IEA kommer derfor med fire anbefalinger:
For det første: Utslippene må nå toppen rundt 2020.
For det andre: En klimaavtale må revideres hvert femte år for å se om utviklingen går raskt nok i riktig retning og om ny teknologi gjør det mulig å øke ambisjonene.
For det tredje: Det trengs et langsiktig utslippsmål som forteller verden hvor store utslippskutt verden faktisk skal gjennomføre. G7-landene formulerte et slikt mål i forrige uke da de ble enige om et mål om avkarbonisering i løpet av dette århundret.
For det fjerde: Det trengs klare mål innen energisektoren for å måle om det går fremover – for eksempel for å følge utviklingen i energieffektivitet i nye biler.
For å nå utslippstoppen innen fem år lanserer IEA en pakke med fem tiltak for at en klimaavtale fra Paris skal bringe verden på rett kurs. Byrået baserer seg utelukkende på eksisterende teknologi og har forutsatt at tiltakene ikke skal være til skade for den økonomiske utviklingen i verden.
Det viktigste tiltaket handler ikke om flere vindmøller, flere solceller og mer bioenergi. Punkt nummer én fra IEA er å bruke mindre energi.
Halvparten av de ekstra utslippskuttene vil IEA hente fra energieffektivisering blant annet gjennom tøffere regulering og skjerpede krav.
– De minst effektive kjøleskapene og tv-ene må forbys verden over, sier IEAs sjeføkonom Fatih Birol.
Han mener nye biler som i dag bruker seks liter bensin på 100 kilometer, med teknologi som allerede eksisterer kan komme ned i fire liter om femten år.
Analysen viser at mange land har svært mye å hente på å spare energi. I Kina vil nesten 80 prosent av den ekstra klimainnsatsen som trengs, kunne gjøres ved å sløse mindre med og bruke mer effektiv teknologi. I India er det snaut 60 prosent. Men også for EU, som har satset på energisparing i flere år allerede, er det mye å hente. Nesten 70 prosent av den ekstra innsatsen som trengs for å nå togradersmålet, kan EU gjøre gjennom mer effektiv energibruk.
Men det blir ingen snorklipping når folk kjøper sparepære i butikken eller en mer energigjerrig tv. Det er mer stas med en ny vindmølle. Den trauste energisparingen havner lett i skyggen av de mer spektakulære – og dyre – klimatiltakene, selv om sparingen er viktigst. Og dessuten lønnsom.
Økt satsing på fornybar energi er også en del av pakken, men vil i perioden frem til 2030 bidra vesentlig mindre enn rene spare- og effektiviseringstiltak.
IEAs prognoser illustrerer hvorfor det er så viktig å bruke mindre energi. For selv med en stor satsing på fornybar energi, vil 60 prosent av verdens energibehov dekkes med fossil energi i 2040. Når så høy andel av energien er klimaskadelig, er det viktig å bruke minst mulig av den.
Det er faktisk – i hvert fall et stykke på vei – kjøleskapet som skal redde verden fra global oppvarming.
Les også: Broren til Tommy Sharif pågrepet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.