Metannivåene viser en kraftig økning fra 2013 til 2014, og foreløpige resultater fra målingene i 2015 indikerer fortsatt kraftig økning.
Myhre opplyser at nivåene av metan, som er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet etter CO2, er de høyeste målt noen gang.
Sammenlignet med den gjennomsnittlige økningen globalt, øker nivåene av metan langt mer ved de norske målestasjonene, viser den nye rapporten.
I tillegg til rekordhøye nivåer av metan, som viser en spesielt stor økning fra 2013 til 2014, viser målingene også rekordhøye nivåer av CO2. Men utviklingen for CO2 er, i motsetning til for metan, som forventet.
Som klimagass er metan 25 til 30 ganger farligere enn CO2
Ingen utflatning
– I 2006 ble vi overrasket over at utslippene av metan begynte å stige. Nå er vi bekymret for at det ikke er snakk om en kortvarig økning, og vi er overrasket over at vi ikke har sett en utflatning. Det er en alarmerende utvikling, sier Myhre til NTB.
Direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro sier at utviklingen bekymrer.
– Det er svært bekymringsfullt at konsentrasjonen av metan og CO2 øker. Det viser nok en gang at det haster med å sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser både på kort og lang sikt, sier Hambro i forbindelse med at resultatene presenteres i Miljødirektoratets årlige overvåkingsrapport.
– Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk hav, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, sier Hambro.
Mange kilder
Det er usikkert hvor metanet, som nå altså øker i atmosfæren, kommer fra.
– Vi vet ikke om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om de skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som gir mer metan til atmosfæren. Det er derfor svært viktig at vi får verifisert endringene slik at vi kan oppdage dem i tide, sier Myhre, som leder det nasjonale overvåkingsprogrammet.
Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.
Myhre forteller at de naturlige metanutslippene utgjør cirka 40 prosent av de årlige metanutslippene, mens de menneskeskapte utgjør resten.
Varmere klima
– Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som for eksempel våtmarker og permafrost i taiga og tundra, sier hun og viser også til ferske og urovekkende temperaturdata. Rett før nyttår steg temperaturen på nordpolen til rundt 0 grader. Dette var 30 grader varmere enn normalt i mørketida. Også i januar var det mye varmere enn vanlig i store deler av Arktis.
NILU-forskeren sier det tross alt er lettere å sette inn tiltak mot menneskeskapte utslipp.
– Dersom de naturlige systemene kommer i ulage, er det bare temperaturendringer som kan bremse utviklingen. Det er det vanskeligere å gjøre noe med, fastslår hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.