Nobelprisvinner Al Gore hastet forbi Oscar-vinner Leonardo di Caprio på vei til FN-bygningen. Bak ham fulgte en hale av verdensledere, toppdiplomater og akademiske superstjerner.
Fredag ble den store klimaavtalen fra Paris undertegnet i New York.
«Eneste håpet»
I Paris ble lederne enige om å begrense temperaturøkningen til godt under to grader celsius og å strebe for å holde den på maks 1,5 grader.
Men det er nå, når avtalen er underskrevet, at den vanskelige jobben begynner.
I Paris ble lederne enige om å forsøke å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius. Men dette er ikke et bindende mål.
Tvert imot viser utslippsplanene som landene har meldt inn, at verden kan være på full fart mot 2,7 grader temperaturøkning. Det mener forskere vil ha dramatiske konsekvenser.
– Denne avtalen er det eneste håpet vi har for å bekjempe klimaødeleggelsene. Hva som blir resultatet, gjenstår å se. Det avhenger om landene tar alvorlig det som faktisk vedtas her i dag. Vi trenger systemer som kan fremme dype forandringer. Uten denne avtalen kommer vi ikke videre. Med den står vi overfor mange vanskelige valg, sier professor Jeffrey Sachs ved Columbia University til DN.
«Langt fra nok»
Et av de store spørsmålene, er når USA og andre land vil slutte seg til avtalen.
Totalt 168 land vil underskrive avtalen som ble lagt ut i FN-bygningen fredag morgen. Avtalen vil tre i kraft først når 55 land, som står for over halvparten av verdens totale utslipp, har ratifisert den.
I USA er republikanerne innbitte motstandere av avtalen. Mange fornekter at klimaendringene er menneskeskapte, deriblant presidentkandidater.
– Er det en risiko for at USA forkaster avtalen dersom Donald Trump blir president?
– Hvis USA trekker seg, vil landet stå alene blant 195 land. Jeg tror ikke USA vil slippe unna hvis det gjør noe sånt. Landet vil bli sett på som en desertør («renegade», journ.anm.), sier Sachs.
Kina varslet i forbindelse med signeringen at landet vil ratifisere Paris-avtalen før G20-møtet landet skal være vertskap for i september.
I Norge håper regjeringen at avtalen kan bli vedtatt i Stortinget før sommeren, sa klimaminister Vidar Helgesen (H) da han møtte pressen fredag morgen.
– Jeg tror vi skal gratulere verdenssamfunnet i dag. Dette er rekord når det gjelder hvor mange land som signerer en internasjonal avtale. Men det vil ikke redusere verdens klimagassutslipp i seg selv, men det er et tegn på hvor alvorlig landene tar Paris-avtalene, sier Helgesen.
Han legger til:
– Selv om avtalen i Paris var ambisiøs, var de målene som landene meldte inn langt fra nok til å nå togradersmålet. Det er viktig at flere land tar på seg større forpliktelser.
Bjørn Lomborg er en av de fremste kritikerne av avtalen.
Den danske forskeren bestrider ikke at klimaendringene er menneskeskapte, men mener tiltakene som vedtas er både kostbare og ineffektive.
– Parisavtalen vil trolig bli den dyreste internasjonale avtalen som noensinne er vedtatt. Den vil koste minst 1000 milliarder dollar per år. De varslede utslippskuttene mellom 2016 og 2030 vil utgjøre under én prosent av hva som trengs for å nå togradersmålet, skriver Lomborg i en epost.
Dette målet er hva forskere mener den globale oppvarmingen må begrenses til for ikke å påføre kloden utålelig skade.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.