Norge skal grilles om sin innsats for å nå klimamålene her til lands, og muntlig eksamen finner sted på sidelinjen av klimaforhandlingene i Bonn.
Fredag rundt klokka 12 skal Norge i ilden, opplyser Aslak Brun, som er leder for den norske delegasjonen i Bonn. Utspørringen kan vare i alt fra 15 minutter til 2 timer, avhengig av hvor mange spørsmål nordmennene får.
Den muntlige spørsmålsrunden er siste ledd i en såkalt likemannsvurdering av Norges klimainnsats. Spørsmålene må knyttes til hvordan Norge oppfyller sine utslippsmål. Utover det vet ingen hvilke spørsmål som vil bli stilt.
– Det er første gang Norge blir spurt ut av andre land på denne måten, sier Brun.
– Det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å forberede seg til en slik eksamen. Det er et stort pensum, sier han.
Ingen sluttkarakter
Det er Bruns kollega Peer Stiansen i Klima- og miljødepartementet som skal sitte i stolen og svare for Norge. Han vil ha med seg et lag med eksperter som han kan lene seg på.
Formålet med prosessen er å sikre åpenhet om hva avtalepartene gjør for å nå de målene de har forpliktet seg til i Kyoto 2-avtalen, som gjelder i perioden fra 2013 til 2020.
Det vil ikke bli gitt noen sluttkarakter.
– Men det er én av mange metoder for å skape troverdighet og tillit til at landene faktisk gjør det de sier de skal gjøre. Det skal også bidra til å gi et bedre grunnlag for sammenligning av de ulike landenes innsats, sier Brun til NTB.
– Ethvert land som ønsker å få større klarhet i norske erfaringer, eller som ønsker å utfordre oss på politikk, virkemidler eller annet, kan stille spørsmål.
Grundig prosess
Prosessen startet i fjor. Norge leverte da den første i en ny serie av toårsrapporter til FN om arbeidet for å nå klimamålene.
I oktober i fjor kom et internasjonalt team satt sammen av eksperter fra Saudi-Arabia, Frankrike, Kina og Danmark til Norge for å gjennomføre en teknisk gjennomgang av rapporten. I tillegg til dette ble det i vår gjennomført en skriftlig spørsmålsrunde der Norge svarte på spørsmål fra en rekke land.
I den tekniske gjennomgangen og i den skriftlige runden er det flere spørsmål som har gått igjen. Ett av spørsmålene er hva Norge skal gjøre for å tette gapet mellom de ventede utslippene i årene framover og utslippsmålet som er satt for 2020.
Gap til 2020-målet
Norge har satt seg som mål å kutte utslippene med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Men de norske utslippene er ifølge gjeldende framskrivninger ventet å ligge hele 7,9 prosent høyere i 2020 enn i 1990.
Det betyr at Norge vil måtte kjøpe utslippskvoter fra utlandet for å kompensere for egne utslipp.
– Det vi ikke skal etterlate noen tvil om, er at Norge kommer til å møte alle sine forpliktelser. Det vi ikke klarer å gjøre hjemme, gjør vi gjennom kvotekjøp ute, sier Brun.
Omregning
Et annet spørsmål Norge har fått fra flere land, er hvordan det kan ha seg at målet for 2020 er regnet om til et kutt på 16 prosent i avtaleperioden samlet sett.
Klima- og miljødepartementets forklaring på dette at man må tenke seg en kurve som viser en gradvis reduksjon fra dagens utslippsnivå og ned til 30 prosent under 1990-nivå i 2020. I perioden som helhet vil utslippene da i snitt ligge høyere enn i 2020. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.