Denne ukens mest leste sak på DN.no er en sak om økologisk mat. Artikkelen Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker leses med enorm appetitt.

Etter bare et drøyt døgn var artikkelen en av de mest delte DN-sakene hittil i år.

Artikkelen handler om en ny metastudie publisert i tidsskriftet British Journal of Nutrition. Forskerne har satt sammen resultatene fra 343 vitenskapelige artikler som sammenligner økologisk og konvensjonelt dyrket frukt, grønnsaker og korn.

Andre slike vitenskapelige oppsummeringer har konkludert med at det ikke er mulig å påvise noen helsegevinst av økomat. Det var også konklusjonen den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet trakk i slutten av april.

Den nye studien er bedre nytt for tilhengerne av økomat. Forskerne konkluderer med at økologisk dyrket mat inneholder mer av en del antioksidanter, mellom 19 og 69 prosent mer. Økomaten inneholder også mindre av tungmetallet kadmium og – det skulle bare mangle – mindre rester av sprøytemidler. En forklaring på at innholdet av antioksidanter er høyere, kan være at planter som ikke beskyttes ved hjelp av plantevernmidler, må styrke immunforsvaret sitt på annet vis.

Mottagelsen av studien er interessant. Økoentusiaster har samme forhold til forskning som klimaskeptikere har. All forskning som gir «feil» resultat, avvises som for dårlig, mangelfull eller en konspirasjon fra myndighetene. Et sjeldent forskningsresultat som ser ut til å gi dem rett, utnyttes ukritisk og for mer enn det er verdt som den ultimate sannhet.

For vanlige forbrukere er det lett å la seg rive med. Ordet «antioksidant» er for mange blitt synonymt med «evig liv». Men det er ikke nødvendigvis slik at et eple med litt flere antioksidanter er bedre enn et annet eple. For selv om forskningen er tydelig på at frukt og grønt er bra blant annet mot kreft, har forskerne mindre klare svar på hvorfor det er bra.

Antioksidantene får ikke æren alene. Tvert imot pekte Nasjonal råd for ernæring, som i 2011 la frem det vitenskapelige grunnlaget for norske kostholdsråd, på at «det er sannsynlig» at den positive effekten skyldes kombinasjonen av fytokjemikalier, vitaminer, antioksidanter, mineraler og fiber. En annen forklaring rådet viser til for hvorfor folk som spiser mye frukt og grønt, er sunnere, er at de spiser mindre av annen mat som øker kreftrisikoen. Når noen spiser banan i stedet for pølse, kan helsegevinsten handle vel så mye om at pølser øker helsefaren som at bananer reduserer den.

Det er heller ikke sikkert at høyest nivå på antioksidanter nødvendigvis er det samme som sunnest. Antioksidanter har også problematiske sider, for eksempel at de kan bremse opptak av jern og sink. Studien viser også at økomat inneholder mindre fiber. Og det er synd, for fiber er bra

Økomaten inneholder også mindre nitrat. Ifølge forskerne bak studien er det fint. Andre forskere peker på at nitrat i maten demper blodtrykket.

Hva så med at nivået av kadmium er lavere? Studien fant lavere nivåer for kadmium i økologisk dyrket korn, men ikke i økofrukt og -grønt. Nivået på kadmium i konvensjonelt landbruk ligger under den grensen helsemyndighetene har satt for hva som er farlig. Forskjellen blir dermed at økokorn gir en større sikkerhetsmargin.

For den jevne forbruker blir det ganske umulig å gjøre seg opp en mening om hvilken pose mel, hvilke tomater og hvilken banan som er sunnest. De kan trygt la være å forsøke. Også den nye studien viser at forskjellene er marginale. Og der forskjellene kan måles, er betydningen av dem høyst usikre. Det sikreste man kan si om helseeffekten av økologisk mat, er at den ihvertfall er slankende for lommeboken.

Den store helsegevinsten høster ikke folk ved å gå fra konvensjonelt dyrket frukt og grønt til økologisk dyrket frukt og grønt. Den høster de ved å spise mer frukt og grønt, uansett hvordan den er dyrket.

Verre er det egentlig ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.