Klimarådgiver Lars Erik Mangset, i miljøorganisasjonen World Wildlife Fund (WWF) Norge ble imponert av å lese Fred Olsens innlegg Arktis – sort eller hvitt? i DN, onsdag.
– Det er utrolig flott å lese at Fred Olsen viser bekymring for polarregionen, det er en bekymring vi deler med ham. Og vi håper flere skipsredere vil ta inn over seg de bekymringene han uttrykker, sier Mangset.
– Arktis er i en internasjonal sammenheng ett nytt område for skipsfarten. Selv om blant annet norske, russiske, islandske, og nord-amerikanske sjøfolk har erfaring fra å seile i dette området, er vi særlig bekymret for de nye aktørene fra sørligere strøk som mangler denne erfaringen.
Lederen i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, mener imidlertid at Olsens innlegg ikke tar for seg det mest sentra problemet:
– Olsen har et feil fokus, isbryterne er i seg selv nokså ubetydelige i forklaringen på at isen er ferd med å smelte. Problemet er at temperaturen i nordområdene stiger med mer enn det dobbelte av den globale gjennomsnittlige oppvarmingen, og dette bidrar til at Arktis kan bli sort i fremtiden og dermed i seg selv bidra til videre økt oppvarming. Det er også lite holdepunkter i IPCCs rapporter for å snakke om en total nedsmelting av all is i polare strøk (Grønland og Antarktis) slik Olsen gjør. De mer sannsynlige scenarioene som panelet viser til er ille nok for å begrunne sterkere klimapolitikk, herunder at vi bør stoppe videre oljeleting i Arktis, sier Hermstad.
Et tøft sted å gjøre forretninger
Fred Olsen skriver at den eneste logiske løsningen er å stenge Arktis for all aktivitet.
– Olsens hovedpoeng er å lukke Arktis for all aktivitet. Jeg ville ikke ha lukket Arktis. Jeg ville foretrukket å ha et regulatorisk miljø på plass, som sikrer at eventuelle forretningsvirksomheter møter strenge kriterier. Til syvende og sist ville slike kriterier muligens hindret mange typer aktivitet, sier forsker Glen Peters. Han arbeider i forskningsinstitusjonen Cicero og leder et prosjekt om klimaendringer og tiltak i Arktis.
Peters poengterer at turen over Arktis kun er kortere for noen destinasjoner, men ikke alle. Ruten kan kun brukes i sommermånedene, og krever dessuten spesifikke skip.
– Hovedpoenget er at Arktis vil forbli et tøft sted å gjøre forretninger. Isen er ventet å forsvinne i sommermånedene, men vil forbli i vintermånedene. Det vil likevel være problemer med flytende is, mørke, navigasjon, transittgebyrer og strenge miljøkrav. I utgangspunktet er Arktis et tøft sted å gjøre slike forretninger Olsen belyser, sier han.
Mangset, klimarådgiveren i WWF Norge, legger også vekt på at Arktis er et tøft område.
– Risikofaktorene er mange. Først og fremst er Arktis et tøft område. Lave temperaturer, dårlige siktforhold, isforhold og et sårbart miljø. Dette betyr at vi må ta ekstra forholdsregler for å sikre en ansvarlig skipsfart. Det er også en kronisk infrastrukturmangel i Arktis. Søk og redning samt oljevern beredskap er vanskelig og mange steder ikke-eksisterende. Den internasjonale hydrografiske organisationen, IHO, viser til at kun 5 prosent av Arktis har sjøkart tilstrekkelig for sikker navigering, sier han.
Videre er Mangset bekymret for at reguleringen av skipsfarten i dette området er for svakt. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, jobber nå frem en polarkode som vil sette bindende sikkerhets- og miljøkrav for skip i dette området. Koden forventes å tre i kraft 1 januar 2017.
– Norge er en sentral aktør i IMO og har vært ledende i denne prosessen. WWF har fulgt denne prosessen nøye og vi kan registrere at miljøkravene er såpass svake at det vil medføre en risiko for naturverdier og de mange lokalsamfunnene i Arktis som er avhengig av jakt, sier han.
Mangset sier det er flere faktorer som er unnlatt fra polarkoden. Viktigst er at det ikke er noe forbud mot tungolje.
– I motsetning til diesel, som alle skip fint kan benytte, vil tungoljen trekke til seg vann som en svamp. Dermed kan den transporteres til store områder, sette seg under isen og på flytende isberg. Ikke bare blir oljevernarbeidet komplisert av dette, det kan også forstyrre primærproduksjonen, som kan medføre tap i hele den sårbare matkjeden i det arktiske økosystemet. Norge har allerede forbydd tungolje på Svalbard og på Antarktis, og vi er skuffet over at dette ikke er med i polarkoden i denne omgang.
– Andre faktorer som er unntatt polarkoden er krav til å redusere utslipp av sot, risiko reduksjon for å introdusere fremmede arter, samt tiltak for å redusere forstyrelser på dyrelivet. Med andre ord – miljøbestemmelsene i polarkoden mangler å adressere de viktigste risikoene, sier Mangset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.