Varmerekordene har i år kommer som perler på en snor, og NASA kåret august til den 11. måneden på rad med global temperaturrekord.
Særlig i vinter lå det globale snittet skyhøyt over alle tidligere målinger for årstiden. Allerede i mai var det klart at 2016 høyst sannsynlig slår den forrige årsrekorden – som ble satt i 2015.
«Hetebølgen» skyldes etter alt å dømme en kombinasjon av menneskeskapt global oppvarming og værfenomenet El Niño. Men selv om El Niño dabbet av i vår, har ikke strømmen av temperaturrekorder tatt slutt.
– Det er overraskende, sier forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.
– Varig hopp
Benestad mener utviklingen de siste månedene viser at det ikke bare er El Niño som har løftet temperaturen. Andre naturlige svingninger kan ha spilt en rolle – i tillegg til den globale oppvarmingen.
Neste år ventes det at varmen vil avta litt. Men nedgangen blir neppe like stor som oppgangen.
– Jeg regner med at temperaturen vil bli noe lavere enn 2016, men høyere enn før, sier Benestad til NTB.
Forskningsdirektør Bjørn Samset ved CICERO tror snittemperaturen neste år sannsynligvis blir omtrent som i 2015. Begge forskerne viser til at temperaturen tidligere har gjort «varige hopp».
– Jeg er helt overbevist om at vi har nådd et nytt nivå nå, sier Samset.
I så fall vil trolig ikke den globale temperaturen synke tilbake til nivået som var vanlig bare for noen få år siden.
Varme opp fra dypet
Selv om snittemperaturen ved jordoverflaten har steget i flere tiår, har utviklingen gått i rykk og napp.
Fra slutten av 1990-tallet gikk stigningen langsomt. Det førte til spekulasjoner om at den globale oppvarmingen hadde tatt en pause.
Samset tror den brå økningen de siste årene markerer slutten på «pausen». Begynnelsen på slutten var 2014, som kan ha vært det varmeste året som var registrert inntil da.
– Så fikk vi plutselig to års temperatur-eksplosjon på toppen av dette, sier Samset til NTB.
Mye tyder på at temperaturen fortsatte å øke i havet i perioden hvor utviklingen gikk langsommere på jordoverflaten. De siste årene kan opplagret varme ha strømmet opp fra dypet og forplantet seg til lufta.
– 90 prosent av den globale oppvarmingen skjer i havet, påpeker Samset.
Skader korallrev
Også i havet har oppvarmingen alvorlige konsekvenser, og uvanlig varmt vann har det siste året gjort massiv skade på verdens korallrev.
Dette kan på sikt ramme et svært stort antall arter og millioner av mennesker som dekker deler av matbehovet sitt med fisk som lever på eller ved revene.
I Arktis var utbredelsen av sjøis rekordlav i vinter. Utbredelsen da sommersesongen tok slutt i september, var den nest laveste som noen gang er registrert.
Samtidig kunne nordmenn glede seg over den varmeste septembermåneden som noen gang er målt i Norge. Om det ble satt enda en ny global temperaturrekord denne måneden, får vi vite når tallene er klare i løpet av noen uker. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.