Det vil gå mange tiår før hele Norge har gode nok kart over flom- og skredfarlige områder, advarer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Det mangler både penger og kompetanse til å kartlegg faresonene i Norge så raskt som ønskelig. Vi skulle gjerne hatt flere midler, sier Anne Cathrine Sverdrup, som er regionsjef for NVE sør.
Hun registrerer også at kompetansen i kommunene er svært ulik.
– Vi får stadig inn planer fra kommunene som mangler fullstendig utredning om flom og skredfare. Det er et stykke igjen før det er bra nok.
Disse planene er basert på dagens klima og tidligere flommer. Nå må også framtidens klima inn i planene, sier Sverdrup.
Farlige småelver
Forskere er nokså samstemte i at klimaendringene vil utløse mer ekstremnedbør. Det fører blant annet til flom og erosjon langs mindre bekker, noe som er krevende å kartlegge.
– Vi så et eksempel på dette under flommen på Vestlandet. I Odda var det en normalt liten og behersket elv som plutselig gjorde store skader. Tilsvarende situasjoner kan vi få mange andre steder i landet, sier Sverdrup.
NVE har det overordnede ansvaret for de statlige forvaltningsoppgavene innen forebygging av flom og skredulykker i Norge.
– Det innebærer å hjelpe kommunene med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåking, varsling og beredskap, opplyser Sverdrup.
Hun sier det er kommunene som i siste instans sitter med ansvaret, men at det er stor forskjell på hvordan kommunene klarer å gjennnomføre de nødvendige risikovurderingene.
13. fagseminar
Denne uka arrangerte NVE et fagseminar om arealplanlegging i flom- og skredutsatte områder i Skien, med deltakere fra Telemark, Vestfold og Buskerud.
– De to siste årene har vi hatt 13 samlinger der vi inviterer kommunene for å gi dem råd og faglige innspill i arbeidet med arealplanlegging. Dette er svært populære kurs der kommunene kan komme med konkrete spørsmål, sier Sverdrup.
– Vi registrerer større bevissthet i kommunene rundt kartlegging og forebygging av flom og skred, men fortsatt skorter det på ressursene og kunnskapen mange steder. Mange kommuner er også bekymret over at fareområdene ikke er godt nok kartlagt.
Krav om rask utbygging
Krav om rask utbygging fører til at nye byggeprosjekter settes ut i livet før man har fått vurdert farene godt nok.
– Vi ser at raske krav om utbygging fører til press og at arealplanleggingen derfor går for fort. Man får ikke tid til å gjøre gode nok utredninger om flom- og skredfare.
Sverdrup vil ikke gi eksempler fra enkeltkommuner.
– Vi ønsker ikke å henge ut noen. Det er både ulik kompetanse og ulike ressurser i kommunene. Det er både tidkrevende og dyrt å bygge opp slik kompetanse, og kommunene har ulikt utgangspunkt, understreker hun.
Det er altså i siste instans kommunene som sitter igjen med ansvaret, noe forsikringsselskapene de siste årene er blitt opptatt av. Forsikringsselskapene mener at kommunene har et stort ansvar for å forebygge naturskader, og kan komme til å nekte å forsikre eiendom i utsatte områder, ifølge NRK.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.