Stortingsflertallet trosset kraftige advarsler fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) da målet om klimanøytralitet ble vedtatt tirsdag kveld.
I vedtaket ber Stortinget regjeringen legge til grunn at Norge skal være klimanøytralt allerede 1. januar 2030, det vil si 20 år tidligere enn det som har vært målet hittil.
Høyre og Frp stemte begge imot forslaget, som likevel gikk igjennom med 54 mot 47 stemmer.
Det framskyndede målet betyr at Norge påtar seg «potensielt svært store kostnader», ifølge Helgesen.
20 milliarder
Helgesen sendte mandag et brev til Stortinget der han i sterke ordelag advarte mot å vedta forslaget.
Kostnaden ved å framskynde karbonnøytralitet gjennom kvotekjøp kan komme opp i rundt 20 milliarder kroner årlig i 2030, påpekte han.
Helgesen legger til grunn et anslag fra IEA om hvordan prisen på utslippsreduksjoner i framvoksende økonomier vil utvikle seg. «Dette regnestykket er beheftet med usikkerhet», skriver Helgesen, som nettopp derfor mener forslaget må utredes grundigere før det vedtas.
«Sakens alvor og kompleksitet taler for at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en bredere saksfremstilling», fastholder klima- og miljøministeren.
Forvirring i komiteen
Høyre og Frp støttet riktignok forslaget da energi- og miljøkomiteen la fram sin innstilling i saken i forrige uke. Men de to regjeringspartiene sier nå at dette bare var en «arbeidsulykke» og en «inkurie», og at de aldri mente å støtte det.
Det er spesielt Arbeiderpartiet som har gått i bresjen for å framskynde målet om klimanøytralitet.
– Det er synd at regjeringspartiene har gått ut av enigheten. Vi skulle gjerne hatt et så bredt flertall som mulig, sier Terje Aasland (Ap).
SVs Heikki Eidsvoll Holmås mener flertallet er blitt tvunget til å overkjøre regjeringen.
– Det viser at regjeringen bare har det i kjeften. For å få noe gjort, må Stortinget ta initiativet for å stoppe de farlige klimaendringene, sier han.
Skal kutte ute
Klimanøytralitet betyr ikke at Norge skal slutte å slippe ut klimagasser selv, men at vi skal veie opp for våre egne utslipp ved å finansiere tilsvarende store kutt i andre land.
I klimaforliket fra 2008 het det at dette målet skal nås innen 2050, men at det skal framskyndes til 2030 dersom det kommer på plass en «global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser».
Stortingsflertallet mener Parisavtalen oppfyller disse vilkårene. Høyre og Frp mener på sin side at det er for tidlig å fastslå dette.
Forhandlingskort
Ifølge Helgesen gir Norge dessuten fra seg et mulig forhandlingskort for framtida når målet framskyndes allerede nå.
Frps Øyvind Korsberg kalte forslaget «trist» da det ble diskutert i Stortinget tirsdag formiddag.
– Gode kort på hånden er å kunne være med å påvirke andre land i den prosessen man nå går inn i, sa Korsberg.
Ifølge ham kan det nye klimamålet også ha uoversiktlige konsekvenser for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
Er Vipps egentlig så revolusjonerende? Hvilke biler kjører vi om ti år? Og er det virkelig bråstopp i næringseiendom?
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
